Hvordan ville det vært hvis man gravde undertilbygget og lagde et rammeverk som gjør gulvet bærende og har påler fra dette ned bakken under(der man har gravd ut)? Og hvis man isolerer oppunder gulvet i forbindelse med monteringen av rammekonstruksjonen så er det kanskje ikke så farlig hvis man ikke får pakket det helt tett under tilbygget.
Det vil nok sannsynligvis koste ganske mye mer enn det smaker da...
Signatur
Det er ikke resultatet som teller, men at det tar lang tid og aldri blir helt ferdig...
F-tech ser ut til å kunna helpa til med fuktig luft i kjellar. Men om det kjem fukt inn gjennom kjellarvegg, vil dette bøta på det? Det vil heller ikkje isolera ein kjellar. Så det ser meir ut som ei naudløysing.
Dristar meg til å lma inn desse spørsmåla igjen.
Kor brei grøft må ein rekna med å ta ut for å drenera og isolera, dersom ein ønskjer å prøva seg på det under tilbygget? Eg er ikkje spesielt smal eller smidig.
Kva er såle støpt på mark? Er det pukk/grus med ein skvett betong og isopor i golvet? Det vil vel ikkje kunna bæra seg sjølv eigong, dersom ein grev ut? Korleis kan ein bæra dette mens ein grev ut?
Korleis fyller ein tilbake og komprimerer massane slik at tilbygg ikkje sig i etterkant? Kva er sjølvkomprimerande massar?
Det ser nesten ut som at i eit hus med tilbygg på mark, må ein leva med kjellar som er kald og mgleg fuktig, eller ta eit kostbart og tidkrevande arbeid.
Det ser nesten ut som at i eit hus med tilbygg på mark, må ein leva med kjellar som er kald og mgleg fuktig, eller ta eit kostbart og tidkrevande arbeid.
Trenger ikke nødvendigvis ha kald og fuktig kjeller. Eps-fuktsikring bruker elektriske impulser som lader vannet i muren med positive ioner. Det positive ladede vannet ledes mot den negative elektroden til jord, slik at vannet presses ut av hele muren. Les mer her. Det går strømpulser i elektrodene hele tiden og jeg ble fortalt på messe i fjor at det vil øke strømregningen med ca en 50-lapp i året og det er egentlig ingenting...
Dette sammen med isolering innvendig så bør man få en trivelig kjeller.
Signatur
Det er ikke resultatet som teller, men at det tar lang tid og aldri blir helt ferdig...
F-tech ser ut til å kunna helpa til med fuktig luft i kjellar. Men om det kjem fukt inn gjennom kjellarvegg, vil dette bøta på det? Det vil heller ikkje isolera ein kjellar. Så det ser meir ut som ei naudløysing.
F-tech anbefaler å bygge en utforet vegg, med luftespalte bakom. Avfukteren vil da sørge for kontinuerlig uttørking i volumet bak den utforte veggen. Dersom du i tillegg bygger denne opp ved hjelp av stållekter og f.eks. våtromsplater (kledd med flis eller gips pga brannkrav), eller et annet diffusjonsåpent materiale som ikke degraderes av fukt, vil du jo få en relativt grei løsning på dette? Jeg har en tilsvarende konstruksjon i egen kjeller, med påbygg fra midten på 90-tallet. Enn så lenge ser dette OK ut, men jeg vurderer å bruke F-tech metoden også her. Har forøvrig bygget opp hele kjelleretasjen på hovedbygningen fra 1948 etter denne oppskriften, dog med 5cm innvendig isolering (EPS) 15cm utvendig (EPS).
Eg har kikka litt på EPS og F-tech løysingane. Det ser ut som det skal gå an å gjera kjellar tørr, utan å måtta drenera utvendig. Det er kun utvendig isolering som manglar. Det går det jo forsåvidt an å overleva utan.
Kan anbefale F-Tech-løsningen. Har brukt dette i kjeller på typehus fra 70-tallet, og det funker som bare det. Er blitt kvitt fukt og dårlig lukt i kjelleren.
1) Dårlige ventilasjon/høy luftfuktighet/kondens. Her er F-Tech løsningen en mulighet til løsning.
2) Kapillær opptrekk / saltutsalg/maling som flasser Denne type fukt må stoppes på en annen måte. Drenering kan være en løsning, pulserende elektroosmose en annen.
Utdrag fra Byggforsk rapport. Drenering: Fordeler: Slipper å grave opp utvendig. Kan eventuelt stoppe kapillærtransport fra fundament, det vil si. aktuell der ny drenering ikke vil hindre at fundamentet står med beina i vann. Ulemper:Kan være praktisk vanskelig. Ved kapillæropptrekk fra fundament kan metoden være uten virkning. Mesteparten av uttørkingen må skje innover etter utbedring.
Elektroosmose: Fordeler: Slipper å grave opp utvendig. Kan eventuelt stoppe kapillærtransport fra fundament, det vil si. aktuell der ny drenering ikke vil hindre at fundamentet står med beina i vann. Ulemper: Mange fallgruber og usikkerheter knyttet til metoden, se kap. 2.5.
Og hvis man isolerer oppunder gulvet i forbindelse med monteringen av rammekonstruksjonen så er det kanskje ikke så farlig hvis man ikke får pakket det helt tett under tilbygget.
Det vil nok sannsynligvis koste ganske mye mer enn det smaker da...
Dristar meg til å lma inn desse spørsmåla igjen.
Kor brei grøft må ein rekna med å ta ut for å drenera og isolera, dersom ein ønskjer å prøva seg på det under tilbygget? Eg er ikkje spesielt smal eller smidig.
Kva er såle støpt på mark? Er det pukk/grus med ein skvett betong og isopor i golvet? Det vil vel ikkje kunna bæra seg sjølv eigong, dersom ein grev ut? Korleis kan ein bæra dette mens ein grev ut?
Korleis fyller ein tilbake og komprimerer massane slik at tilbygg ikkje sig i etterkant? Kva er sjølvkomprimerande massar?
Det ser nesten ut som at i eit hus med tilbygg på mark, må ein leva med kjellar som er kald og mgleg fuktig, eller ta eit kostbart og tidkrevande arbeid.
Trenger ikke nødvendigvis ha kald og fuktig kjeller. Eps-fuktsikring bruker elektriske impulser som lader vannet i muren med positive ioner. Det positive ladede vannet ledes mot den negative elektroden til jord, slik at vannet presses ut av hele muren. Les mer her. Det går strømpulser i elektrodene hele tiden og jeg ble fortalt på messe i fjor at det vil øke strømregningen med ca en 50-lapp i året og det er egentlig ingenting...
Dette sammen med isolering innvendig så bør man få en trivelig kjeller.
F-tech anbefaler å bygge en utforet vegg, med luftespalte bakom. Avfukteren vil da sørge for kontinuerlig uttørking i volumet bak den utforte veggen. Dersom du i tillegg bygger denne opp ved hjelp av stållekter og f.eks. våtromsplater (kledd med flis eller gips pga brannkrav), eller et annet diffusjonsåpent materiale som ikke degraderes av fukt, vil du jo få en relativt grei løsning på dette?
Jeg har en tilsvarende konstruksjon i egen kjeller, med påbygg fra midten på 90-tallet. Enn så lenge ser dette OK ut, men jeg vurderer å bruke F-tech metoden også her. Har forøvrig bygget opp hele kjelleretasjen på hovedbygningen fra 1948 etter denne oppskriften, dog med 5cm innvendig isolering (EPS) 15cm utvendig (EPS).
Eg har kikka litt på EPS og F-tech løysingane. Det ser ut som det skal gå an å gjera kjellar tørr, utan å måtta drenera utvendig. Det er kun utvendig isolering som manglar. Det går det jo forsåvidt an å overleva utan.
1) Dårlige ventilasjon/høy luftfuktighet/kondens.
Her er F-Tech løsningen en mulighet til løsning.
2) Kapillær opptrekk / saltutsalg/maling som flasser
Denne type fukt må stoppes på en annen måte. Drenering kan være en løsning, pulserende elektroosmose en annen.
Utdrag fra Byggforsk rapport.
Drenering:
Fordeler:
Slipper å grave opp utvendig. Kan eventuelt stoppe kapillærtransport fra fundament, det vil si. aktuell der ny drenering ikke vil hindre at fundamentet står med beina i vann.
Ulemper:Kan være praktisk vanskelig. Ved kapillæropptrekk fra fundament kan metoden være uten virkning. Mesteparten av uttørkingen må skje innover etter utbedring.
Elektroosmose:
Fordeler:
Slipper å grave opp utvendig. Kan eventuelt stoppe kapillærtransport fra fundament, det vil si. aktuell der ny drenering ikke vil hindre at fundamentet står med beina i vann.
Ulemper:
Mange fallgruber og usikkerheter knyttet til metoden, se kap. 2.5.
Jeg har også blitt kvitt fukt og dårlig lukt i kjelleren med min Wood's luftavfukter, kjøpt brukt for 1 000 kr. ...