Da er årsregnskapet klart. Vi brukte totalt 669 kWh på varmepumpa i år, den ble installert i juli. 285 kWh gikk med til kjøling og de resterende 384 kWh på oppvarming.
Spør du meg, så er dette en velfungerende og latterlig billig løsning for å skaffe kjøling til huset vårt. Fra å gå til kvelende 28-30 grader inne i stua hele sommern gjennom, fikk vi behagelige 23 grader (bortsett fra på de verste dagene).
Økonomi? Vel, med elektriker så kosta hele anlegget ca 20.000. Det er jo en saftig engangskostnad, men jeg tenker sånn at det var nødvendig for at huset skulle være beboelig. Legg til den summen på boligens kjøpssum så blir det ikke store forskjellen.
Om dette regnestykket blir riktig er jeg litt usikker på, men her er et tanke-eksperiment:
3,2% rente på 20.000 blir 640 kr/året i økte renteutgifter (dersom jeg tar det på huslånet). Hvis jeg regner med å ha omtrent samme forbruket på pumpa resten av året, så vil jeg bruke 475kWh på kjøling i 2013 og 896 kWh på oppvarming (overslag altså). De 896 kWh til oppvarming ville kostet 3584 kWh (med en effektfaktor på 4) hvis jeg ikke hadde installert varmepumpa. De 3584 kWh måtte jeg ha fyrt med elkolben til gulvvarmen, som er eneste andre energikilde i huset.
Med en gjennomsnittlig strømpris på 0,7 kr/kWh blir energiregnskapet som følger: Økte renteutgufter: 640 kr Økte kjøleutgifter: 332 kr Reduserte varmeutgifter -1882 kr
Netto besparelse: 910 kroner i året. Dette merkes jo ikke på årsregnskapet en gang, og med 15 års levetid på pumpa så vil drøyt halvparten bli tjent tilbake (hvis strømprisen holder seg).
Ved å operere med så små beløp vet jeg ikke om det er noe vits i å bry seg med økonomien engang. Men at stua gikk fra å være en bakerovn til å være et behagelig oppholdsrom regner jeg som "priceless" hvis det går an å si det slik :-)
Til dere som lurer på om dere skal investere i varmepumpe til kjøling så sier jeg bare LØP Å KJØP! Pass på at pumpa blir stor nok, ellers blir investeringen forgjeves. Til kjøling sier jeg: Heller for stor enn for liten!
Interressant. Jeg er i tenkefasen om jeg skal gå for VBV eller varmepumper (2 stk). Det er nedkjølingsdelen på sommeren (3 etasjer, svart hus, store vinduer, sov på loftet) som gjør at jeg heller mot L-L varmepumpe. Med TEK10 kan jo ikke vinduene stå åpne til lufting.
Varmepumpemontøren som var hos meg i høst fortalte at varmepumper som selges i norge er beregnet for oppvarming og kjører med 100 % effekt på varme og 60 % på kjøling. I sydlige strøk hvor kjølebehovet er størst lages dem til å kjøre 100 % kjøling og 60 % på varme.
Akkurat hva dette innebærer tør jeg ikke helt å utdype, men det går vel på at trådstarter ideelt sett skulle kjøpt en pumpe fra Spania for å få full effekt. Men om det ville lønnet seg i det store og det hele er vel et annet eventyr...
Min feil som skrev ikke kan. Er kanskje rettere å si jeg har hørt at man ikke bør lufte. Dette pga det ødelegger for ventilasjonen. Trodde det var derfor vi fikk så mange vinduer i nye huset som ikke kunne åpnes. Bortsett fra soverom da. Uansett sliter jeg med pollenallergi så vil av den grunn lufte minst mulig. Å da er jeg redd at balansert ventilasjon ikke kjøler godt nok.
Det mange ikke tenker over er at 26 tørre grader føles vannvittig mye kjøligere enn 28 fuktige. Du vil merke stor forskjell uansett hvilken modell du velger.
Det mange ikke tenker over er at 26 tørre grader føles vannvittig mye kjøligere enn 28 fuktige. Du vil merke stor forskjell uansett hvilken modell du velger.
Hvor kommer de tørre gradene fra?
Avfukting under kjøling, som gir lavere rel luft fukt på 26 enn ved 28?
Spør du meg, så er dette en velfungerende og latterlig billig løsning for å skaffe kjøling til huset vårt. Fra å gå til kvelende 28-30 grader inne i stua hele sommern gjennom, fikk vi behagelige 23 grader (bortsett fra på de verste dagene).
Økonomi? Vel, med elektriker så kosta hele anlegget ca 20.000. Det er jo en saftig engangskostnad, men jeg tenker sånn at det var nødvendig for at huset skulle være beboelig. Legg til den summen på boligens kjøpssum så blir det ikke store forskjellen.
Om dette regnestykket blir riktig er jeg litt usikker på, men her er et tanke-eksperiment:
3,2% rente på 20.000 blir 640 kr/året i økte renteutgifter (dersom jeg tar det på huslånet). Hvis jeg regner med å ha omtrent samme forbruket på pumpa resten av året, så vil jeg bruke 475kWh på kjøling i 2013 og 896 kWh på oppvarming (overslag altså). De 896 kWh til oppvarming ville kostet 3584 kWh (med en effektfaktor på 4) hvis jeg ikke hadde installert varmepumpa. De 3584 kWh måtte jeg ha fyrt med elkolben til gulvvarmen, som er eneste andre energikilde i huset.
Med en gjennomsnittlig strømpris på 0,7 kr/kWh blir energiregnskapet som følger:
Økte renteutgufter: 640 kr
Økte kjøleutgifter: 332 kr
Reduserte varmeutgifter -1882 kr
Netto besparelse: 910 kroner i året. Dette merkes jo ikke på årsregnskapet en gang, og med 15 års levetid på pumpa så vil drøyt halvparten bli tjent tilbake (hvis strømprisen holder seg).
Ved å operere med så små beløp vet jeg ikke om det er noe vits i å bry seg med økonomien engang. Men at stua gikk fra å være en bakerovn til å være et behagelig oppholdsrom regner jeg som "priceless" hvis det går an å si det slik :-)
Til dere som lurer på om dere skal investere i varmepumpe til kjøling så sier jeg bare LØP Å KJØP! Pass på at pumpa blir stor nok, ellers blir investeringen forgjeves. Til kjøling sier jeg: Heller for stor enn for liten!
Akkurat hva dette innebærer tør jeg ikke helt å utdype, men det går vel på at trådstarter ideelt sett skulle kjøpt en pumpe fra Spania for å få full effekt. Men om det ville lønnet seg i det store og det hele er vel et annet eventyr...
Dette må du utdype.
Stefan
Ingen utdanning innen bygg, anlegg, elektro eller VVS.
Hvor kommer de tørre gradene fra?
Avfukting under kjøling, som gir lavere rel luft fukt på 26 enn ved 28?
Hvor kald er luften som blåser ut av innedelen under kjøling, 26?