Vi i Norge er jo eksperter på å ha mange mellomledd i varehandelen, som igjen gjør at prisnivået er ekstremt høyt. I mange tilfeller har en først en utenlands produsent, som selger til en norsk importør, som igjen selger til en norsk grossist, som igjen selger til en norsk forhandler, før til slutt kunden kjøper varen. De sier seg selv at dette er en liten effektiv måte å gjøre handel på.
Etter min menig er det litt misforstått dette her med verdikjeden, og hva som er viktig for å opprettholde det norske velferdsnivået. Om jeg kjøper en vare direkte fra en distributør i usa, eller om denne varen har to fordyrende norske mellomledd på veien betyr jo egentlig svært lite. Det som betyr noe til slutt er hvor mye penger som forsvinner ut av landet kontra det som kommer inn.
Derfor er det viktigste her å støtte opp om norske produsenter, og norsk råvarer. Det er her verdiene blir skapt. Dette er til og med noe de aller fleste politkere ikke har evne til å forstå. Spesielt byråkratene som mener de selv er del av en verdiskapning ved å være ansatt i den norsk stat. De som faktisk driver dette landet fremover, med dagens velstand, er ikke elektrikeren på hjørnet, eller den lokale blomsterleverandøren. Det er de som driver verdiskapning i form av utvinning av råvarer, eller industri/produksjon og teknologiutvikling som bidrar. Og det som er skremmende er at mer og mer av dette flagger ut av dette landet. Hvordan tror dere det vil ende til slutt?
Du har en snever definisjon av verdiskapning. Tror ikke du finner støtte for den i noen akademiske miljøer. Selvfølgelig driver elektrikeren på hjørnet verdiskapning. Kan du begrunne hvorfor ikke?
Jeg har helt motsatt syn på det enn trådstarter: Samfunnsansvar er vel å kjøpe fra dem som gir det beste tilbudet, og ikke støtte dårlige og dyre bedrifter. Er det nødvendigvis samfunnsansvar å hjelpe nordmenn fremfor utlendinger? De er da mennesker de også.
Dette virker å være ord som sitter hardt igjen hos folk er inne virker det som. Som all annen tjeneste her i norge vil jeg da tippe at det du lever av har steget i pris/lønn/kostnader osv. Hvorfor er det da ikke naturlig at de store kjedene her i norge har større kostnader og deretter priser ?
Jeg vil ikke tørre å påstå at de sikkert sitter igjen med en god del avanse på det de selger, men med tanke på garanti, reklemasjon og saker som dette. Er det da ikke bedre med en aktør som har ryggdekning nok til å kunne gjøre noe med dette i ettertid hvis det skulle være noe ?
Nå er det jo sånn at lønnsnivået og kostnadsnivået i norge har steget drastisk kontra andre land i verden og det virker nesten helt umulig og komme uten at flere firmaer/virksomheter eventuelt går konk, eller ikke greier å drive lengre pga nordmenn generelt går for den billigere polakken for eksempel. Det er det jeg mener med samfunnsansvar, vi som sitter å håper og sitter nervøse for når neste jobb ruller inn til firmaet bruker jo andre norske kjeder eller virksomheter når det skulle være noe vi trenger.
Da lurer jeg på, trumfer virkelig prisen på varer/tjenester den dagen ting eventuelt skulle gå galt ? ( da med tanke på kompetanse, reklamasjon, garanti osv. )
morjonse: det er flere bransjer som klarer å ha konkurransedyktige priser i norge. De store kjedene innen bygg har minst like gode muligheter til å klare det samme.
Jeg har helt motsatt syn på det enn trådstarter: Samfunnsansvar er vel å kjøpe fra dem som gir det beste tilbudet, og ikke støtte dårlige og dyre bedrifter. Er det nødvendigvis samfunnsansvar å hjelpe nordmenn fremfor utlendinger? De er da mennesker de også. [/quote] Jeg har ikke inntrykk av at ordmenn som driver butikk er mer grådige enn utenlandske konkurrenter, men i utlandet er alt billigere: lokaler, markedsføring, arbeidskraft, osv. Utfordringen kommer når vi handler så mye i utlandet at både du og jeg blir uten jobb fordi vi er for dyre. Høy lønn er den viktigste faktoren som driver opp prisene i Norge. Den høye lønnen påvirker all prissetting her til lands enten det er varer eller tjenester. Det er to løsninger på dette: enten går utlendingene så mye opp i lønn at de kommer på nivå med oss, eller vi må gå ned i lønn så vi kommer på nivå med dem. Lik det eller ikke.
Jeg handler heller av naboen enn av en kar i Kina hvis kost/nytte lar seg forsvare: Jeg støtter lokalmiljøet, jeg sparer miljøet for påkjenninger med transport, evt. reklamasjoner kan foregå lokalt og jeg støtter naboen som kanskje da kommer til å kjøpe noe fra meg senere.
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Dette er en veldig interessant problemstilling. Hvem er det som skal vise samfunnsansvar? Forbrukerne? Ja, til en viss grad. Men enda mer er det bedriftene og det offentlige som skal vise samfunnsansvar. Og det gjøres på mange måter. Som flere har vært inne på i tidligere innlegg så er en av de største utfordringene for norsk næringsliv de høye lønningene. Jo større forskjell dess vanskeligere blir det å selge produkter laget i Norge. Bedrifter som ikke klarer å omstille seg for å takle konkurransen vil måtte legge ned. Det må derfor være et politisk mål å begrense lønnsvekst i Norge i forhold til våre hovedsamarbeidsland.
Jeg mener vi er tjent med en åpen økonomi med minst mulig proteksjonisme. Da må vi akseptere at norske varer og tjenester blir utkonkurrert. At noe er norsk gjør det ikke noe bedre i seg selv. Kampanjer som "Godt Norsk" synes jeg er nokså hult og tar fokus vekk fra problemstillingen.
Husk også at verdiskapningen skjer i alle ledd, ikke bare på fabrikken som produserer produktet. Det er også verdiskapning i distribusjon, det verdiskapning i tjenester og det er også verdiskapning i offentlige ansatte (selv om det ikke alltid virker sånn).
Tilbake til samfunnsansvar. En bedrift kan vise samfunnsansvar på mange måter. Det kan være valg av leverandører, det kan være reduksjon av miljømessig påvirkning, det kan være gjennom direkte bidrag til samfunnet. Bedrifter som klarer å kombinere samfunnsansvar (CSR på "fint") med god lønnsomhet har i mine øyne en konkurransefordel kontra de som driter i samfunnsansvar. Fordi bevisste holdninger til CSR bidrar til bedre holdninger i hele verdikjeden. Jeg tror også at bedrifter som har fokus på dette har bedre miljøer for innovasjon og utvikling. Du vil heller jobbe hos en bedrift med et godt omdømme.
Det er veldig forskjellige skatteregler etter hvor du kommer fra. En norsk håndverker betaler minst 50% tilbake til felleskapet av omsatt timelønn. 28% skatt og 25% moms=53% som må betales tilbake som moms og forskuddstrekk. Grovt regnet. Betaler en ikke inn rikelig med moms og skatt, får en restskatt. Betaler en ikke moms, må en i fengsel.En polakk kan jobbe i 12 måneder?, før var det 18 uten å skatte: http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/article264666.ece Lite blir betalt i skatt: http://www.nrk.no/okonomi/28.000-polakker-betalte-ikke-skatt-1.7842778 De som kjøper boligen får betale "markedspris"=det banken kan gi i lån=verdivurdering av boligen. Det er ikke polakken ansvar at skatt ikke blir betalt, men systemfeil som følger med dumping av arbeidsforhold. Alle lurer alle og kunden må betale, ofte gjennom en norsk ny dusjet megler med voks i håret.(og gjerne en dyr bil) Mye penger blir hold utenfor beskatning. Gjennom innleie gjennom bemanningsnivå unngår arbeidsgiver pensjonsutgifter. Innleie må overgå 6 måneder før pensjons rettigheter aktiveres. Da er det ofte greit å rotere litt på arbeidsgivere. Da må håndverker jobbe 6 måneder til uten pensjon. Det blir vel til slutt mer utgifter til pensjon enn det som kommer inn.
Siste redigering: Wednesday, September 4, 2013 4:50:08 PM av jaf
Det er veldig forskjellige skatteregler etter hvor du kommer fra. En norsk håndverker betaler minst 50% tilbake til felleskapet av omsatt timelønn. 28% skatt og 25% moms=52%. En polakk kan jobbe i 12 måneder?, før var det 18 uten å skatte: http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/article264666.ece Lite blir betalt i skatt: http://www.nrk.no/okonomi/28.000-polakker-betalte-ikke-skatt-1.7842778 De som kjøper boligen får betale "markedspris"=det banken kan gi i lån=verdivurdering av boligen. Det er ikke polakken ansvar at skatt ikke blir betalt, men systemfeil som følger med dumping av arbeidsforhold.
Jeg har helt motsatt syn på det enn trådstarter: Samfunnsansvar er vel å kjøpe fra dem som gir det beste tilbudet, og ikke støtte dårlige og dyre bedrifter. Er det nødvendigvis samfunnsansvar å hjelpe nordmenn fremfor utlendinger? De er da mennesker de også.
Jeg har ikke inntrykk av at ordmenn som driver butikk er mer grådige enn utenlandske konkurrenter, men i utlandet er alt billigere: lokaler, markedsføring, arbeidskraft, osv. Utfordringen kommer når vi handler så mye i utlandet at både du og jeg blir uten jobb fordi vi er for dyre. Høy lønn er den viktigste faktoren som driver opp prisene i Norge. Den høye lønnen påvirker all prissetting her til lands enten det er varer eller tjenester. Det er to løsninger på dette: enten går utlendingene så mye opp i lønn at de kommer på nivå med oss, eller vi må gå ned i lønn så vi kommer på nivå med dem. Lik det eller ikke.
Jeg handler heller av naboen enn av en kar i Kina hvis kost/nytte lar seg forsvare: Jeg støtter lokalmiljøet, jeg sparer miljøet for påkjenninger med transport, evt. reklamasjoner kan foregå lokalt og jeg støtter naboen som kanskje da kommer til å kjøpe noe fra meg senere. [/quote]
Den siste løsningen er jo ikke lett for noen her i landet vil jeg tippe, folk hat jo kjøpt hus, bil osv etter lommebok. Går man såpass mye ned i lønn så kan man jo ikke betale for seg lengre og du vil få en helt annen krise igjen som sikkert vil sette sine klare spor.
Lønningene er høye i norge ja, men det er ikke bare det som er dyrt ved å ha en fast ansatt i norge. Du har arbeidsgiversavgift, pensjon, forsikringer på ansatte, firmabil eller reise/kjøring osv. Dette baller fort på seg og utgjør at at kostnadene ved en full ansatt her i norge koster så mye.
Det er jo derfor det er blitt så utbredt med bruk av øst-europeere fra vikar/bemannings byråer. Når du tar dette opp imot at de store entrepenørene har fått blod på tann når det gjelder lave kostnader ved å ha innleid bemanning som gjør at de presser prisene så langt ned de bare kan for at de skal sitte igjen med mest mulig overskudd.
Nordmenn ender uten jobb pga de ikke kan konkurrere mot sånne priser, det blir mer bruk av innleid bemanning, nordmenn uten jobb har ikke råd til å ta seg råd til en ting, penger som går generelt i omløp i norske bedrifter blir sendt ut av landet sammen med arbeiderne som bor i norge kun for å jobbe, som igjen er dårlig for norsk økonomi.
Detrfor føler jeg det er ett samfunnsansvar når det kommer til dette. Når en bransje blir så påvirket av dette så kommer det til å skje den neste og den neste.
Etter min menig er det litt misforstått dette her med verdikjeden, og hva som er viktig for å opprettholde det norske velferdsnivået. Om jeg kjøper en vare direkte fra en distributør i usa, eller om denne varen har to fordyrende norske mellomledd på veien betyr jo egentlig svært lite. Det som betyr noe til slutt er hvor mye penger som forsvinner ut av landet kontra det som kommer inn.
Derfor er det viktigste her å støtte opp om norske produsenter, og norsk råvarer. Det er her verdiene blir skapt. Dette er til og med noe de aller fleste politkere ikke har evne til å forstå. Spesielt byråkratene som mener de selv er del av en verdiskapning ved å være ansatt i den norsk stat. De som faktisk driver dette landet fremover, med dagens velstand, er ikke elektrikeren på hjørnet, eller den lokale blomsterleverandøren. Det er de som driver verdiskapning i form av utvinning av råvarer, eller industri/produksjon og teknologiutvikling som bidrar. Og det som er skremmende er at mer og mer av dette flagger ut av dette landet. Hvordan tror dere det vil ende til slutt?
Renoveringsprosjekt
Hageprosjekt
Dette virker å være ord som sitter hardt igjen hos folk er inne virker det som. Som all annen tjeneste her i norge vil jeg da tippe at det du lever av har steget i pris/lønn/kostnader osv. Hvorfor er det da ikke naturlig at de store kjedene her i norge har større kostnader og deretter priser ?
Jeg vil ikke tørre å påstå at de sikkert sitter igjen med en god del avanse på det de selger, men med tanke på garanti, reklemasjon og saker som dette. Er det da ikke bedre med en aktør som har ryggdekning nok til å kunne gjøre noe med dette i ettertid hvis det skulle være noe ?
Nå er det jo sånn at lønnsnivået og kostnadsnivået i norge har steget drastisk kontra andre land i verden og det virker nesten helt umulig og komme uten at flere firmaer/virksomheter eventuelt går konk, eller ikke greier å drive lengre pga nordmenn generelt går for den billigere polakken for eksempel. Det er det jeg mener med samfunnsansvar, vi som sitter å håper og sitter nervøse for når neste jobb ruller inn til firmaet bruker jo andre norske kjeder eller virksomheter når det skulle være noe vi trenger.
Da lurer jeg på, trumfer virkelig prisen på varer/tjenester den dagen ting eventuelt skulle gå galt ? ( da med tanke på kompetanse, reklamasjon, garanti osv. )
Jeg har helt motsatt syn på det enn trådstarter: Samfunnsansvar er vel å kjøpe fra dem som gir det beste tilbudet, og ikke støtte dårlige og dyre bedrifter. Er det nødvendigvis samfunnsansvar å hjelpe nordmenn fremfor utlendinger? De er da mennesker de også.
[/quote]
Jeg har ikke inntrykk av at ordmenn som driver butikk er mer grådige enn utenlandske konkurrenter, men i utlandet er alt billigere: lokaler, markedsføring, arbeidskraft, osv. Utfordringen kommer når vi handler så mye i utlandet at både du og jeg blir uten jobb fordi vi er for dyre. Høy lønn er den viktigste faktoren som driver opp prisene i Norge. Den høye lønnen påvirker all prissetting her til lands enten det er varer eller tjenester. Det er to løsninger på dette: enten går utlendingene så mye opp i lønn at de kommer på nivå med oss, eller vi må gå ned i lønn så vi kommer på nivå med dem. Lik det eller ikke.
Jeg handler heller av naboen enn av en kar i Kina hvis kost/nytte lar seg forsvare: Jeg støtter lokalmiljøet, jeg sparer miljøet for påkjenninger med transport, evt. reklamasjoner kan foregå lokalt og jeg støtter naboen som kanskje da kommer til å kjøpe noe fra meg senere.
Hvem er det som skal vise samfunnsansvar? Forbrukerne? Ja, til en viss grad. Men enda mer er det bedriftene og det offentlige som skal vise samfunnsansvar. Og det gjøres på mange måter.
Som flere har vært inne på i tidligere innlegg så er en av de største utfordringene for norsk næringsliv de høye lønningene. Jo større forskjell dess vanskeligere blir det å selge produkter laget i Norge. Bedrifter som ikke klarer å omstille seg for å takle konkurransen vil måtte legge ned. Det må derfor være et politisk mål å begrense lønnsvekst i Norge i forhold til våre hovedsamarbeidsland.
Jeg mener vi er tjent med en åpen økonomi med minst mulig proteksjonisme. Da må vi akseptere at norske varer og tjenester blir utkonkurrert. At noe er norsk gjør det ikke noe bedre i seg selv. Kampanjer som "Godt Norsk" synes jeg er nokså hult og tar fokus vekk fra problemstillingen.
Husk også at verdiskapningen skjer i alle ledd, ikke bare på fabrikken som produserer produktet. Det er også verdiskapning i distribusjon, det verdiskapning i tjenester og det er også verdiskapning i offentlige ansatte (selv om det ikke alltid virker sånn).
Tilbake til samfunnsansvar. En bedrift kan vise samfunnsansvar på mange måter. Det kan være valg av leverandører, det kan være reduksjon av miljømessig påvirkning, det kan være gjennom direkte bidrag til samfunnet. Bedrifter som klarer å kombinere samfunnsansvar (CSR på "fint") med god lønnsomhet har i mine øyne en konkurransefordel kontra de som driter i samfunnsansvar. Fordi bevisste holdninger til CSR bidrar til bedre holdninger i hele verdikjeden. Jeg tror også at bedrifter som har fokus på dette har bedre miljøer for innovasjon og utvikling. Du vil heller jobbe hos en bedrift med et godt omdømme.
http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/article264666.ece
Lite blir betalt i skatt: http://www.nrk.no/okonomi/28.000-polakker-betalte-ikke-skatt-1.7842778
De som kjøper boligen får betale "markedspris"=det banken kan gi i lån=verdivurdering av boligen. Det er ikke polakken ansvar at skatt ikke blir betalt, men systemfeil som følger med dumping av arbeidsforhold. Alle lurer alle og kunden må betale, ofte gjennom en norsk ny dusjet megler med voks i håret.(og gjerne en dyr bil) Mye penger blir hold utenfor beskatning. Gjennom innleie gjennom bemanningsnivå unngår arbeidsgiver pensjonsutgifter. Innleie må overgå 6 måneder før pensjons rettigheter aktiveres. Da er det ofte greit å rotere litt på arbeidsgivere. Da må håndverker jobbe 6 måneder til uten pensjon. Det blir vel til slutt mer utgifter til pensjon enn det som kommer inn.
på hvilken måte blir 28% skatt og 25% moms 52%?
Jeg har ikke inntrykk av at ordmenn som driver butikk er mer grådige enn utenlandske konkurrenter, men i utlandet er alt billigere: lokaler, markedsføring, arbeidskraft, osv. Utfordringen kommer når vi handler så mye i utlandet at både du og jeg blir uten jobb fordi vi er for dyre. Høy lønn er den viktigste faktoren som driver opp prisene i Norge. Den høye lønnen påvirker all prissetting her til lands enten det er varer eller tjenester. Det er to løsninger på dette: enten går utlendingene så mye opp i lønn at de kommer på nivå med oss, eller vi må gå ned i lønn så vi kommer på nivå med dem. Lik det eller ikke.
Jeg handler heller av naboen enn av en kar i Kina hvis kost/nytte lar seg forsvare: Jeg støtter lokalmiljøet, jeg sparer miljøet for påkjenninger med transport, evt. reklamasjoner kan foregå lokalt og jeg støtter naboen som kanskje da kommer til å kjøpe noe fra meg senere.
[/quote]
Den siste løsningen er jo ikke lett for noen her i landet vil jeg tippe, folk hat jo kjøpt hus, bil osv etter lommebok. Går man såpass mye ned i lønn så kan man jo ikke betale for seg lengre og du vil få en helt annen krise igjen som sikkert vil sette sine klare spor.
Lønningene er høye i norge ja, men det er ikke bare det som er dyrt ved å ha en fast ansatt i norge. Du har arbeidsgiversavgift, pensjon, forsikringer på ansatte, firmabil eller reise/kjøring osv. Dette baller fort på seg og utgjør at at kostnadene ved en full ansatt her i norge koster så mye.
Det er jo derfor det er blitt så utbredt med bruk av øst-europeere fra vikar/bemannings byråer. Når du tar dette opp imot at de store entrepenørene har fått blod på tann når det gjelder lave kostnader ved å ha innleid bemanning som gjør at de presser prisene så langt ned de bare kan for at de skal sitte igjen med mest mulig overskudd.
Nordmenn ender uten jobb pga de ikke kan konkurrere mot sånne priser, det blir mer bruk av innleid bemanning, nordmenn uten jobb har ikke råd til å ta seg råd til en ting, penger som går generelt i omløp i norske bedrifter blir sendt ut av landet sammen med arbeiderne som bor i norge kun for å jobbe, som igjen er dårlig for norsk økonomi.
Detrfor føler jeg det er ett samfunnsansvar når det kommer til dette. Når en bransje blir så påvirket av dette så kommer det til å skje den neste og den neste.