9,751    8    1  

Selge enebolig, vil det lønne seg med boligstyling?

 15     0
Vi skal nå selge vår enebolig som ligger i en middels stor by i Norge. Jeg vurderer å leie inn konsulenter innen boligstyling, dette koster fra kr 20.000 inkl lån av møbler. Er det noen som har erfaring med profesjonell boligstyling (også utenom salg av bolig), vil man få igjen for dette ved salget? Eller ser eventuelle kjøpere mest på takstrapporten og boligens tekniske stand? Synspunkter?

   #1
 3,412     Akershus     0
Om det lønner seg med boligstyling avhenger sterkt av hvor nødvendig det er...  Et helt tomt hus selger dårlig.  Et helt overfylt hus, med kjøleskapet stapp fullt av kjøleskapmagneter og med barneleker overalt selger også dårlig...  Et overdrevent personlig hus, med svartmalte rom, eller utstoppede elghoder, eller to hundre familiefotografier på veggen, selger også dårlig. 

Et rent og ryddig hus, hvor det meste av personlige ting er ryddet bort så de ikke synes, er et godt utgangspunkt for salg.  En kjøper må føle at det er plass til vedkommende der, uten at det føles tomt eller veldig unormalt.  Og så er det fint hvis stilen på møbler og inventar er noenlunde moderne og nøytral.  Hvis du kan få til alt dette selv, er du på rett vei og kan spare deg for tiden og kostnaden ved en stylist.  Hvis ikke kan det lønne seg med stylist. 

Hvis det hadde vært ett fasitsvar på dette spørsmålet ville alle fulgt denne fasiten. 
Signatur
   #2
 5,570     1
Det er to spørsmål her; 1) Fungerer styling?, og 2) vil man få det igjen i et evt salg?


En kjøper må føle at (...)


Denne løsrevne halve setningen er hele nøkkelen til kjøp og salg. Vi bestemmer oss for å kjøpe (eller ikke) basert, i stor grad, på følelser. Helt underbevisste ting. Først gjør man en følelsesmessig vurdering og -beslutning, deretter gjør man en rasjonell vurdering og -beslutning. Man ser på taksten, vurderer skoler i nærheten, etc. Man tenker at man vurderer "om man burde kjøpe dette huset eller ikke", men i virkeligheten tenker man "har jeg valgt riktig"?

Følelsesbeslutningen kommer alltid først (den tas på sekunder, dermed er førsteinntrykket så viktig), og den vil kontrollere hvordan man vurderer fakta etterpå. Evt problemer vil virke mindre dersom man har bestemt seg for å kjøpe, og tilsvarende vil de virke større dersom man har bestemt seg for å ikke kjøpe. Man leter ubevisst etter argumenter som understøtter den følelsesmessige beslutningen. Man tror gjerne at man har tatt en gjennomtenkt og rasjonell beslutning, men den egentlige beslutningen ble i virkeligheten tatt lenge før fakta ble vurdert...

Selvsagt kan fakta overkjøre den følelsesbaserte beslutningen, og det gjør den veldig ofte - men den objektive vurderingen man tror man gjør av fakta er ikke objektiv. Den er meget subjektiv. Dermed kan man oppleve at f.eks. et ektepar er uenige om de burde kjøpe et gitt hus eller ikke - til tross for at de ser de samme fakta, og har de samme kriterier for å vurdere dem. Den ene vil argumentere for at et gitt problem er en bagatell, den andre vil påstå at det samme problemet er gigantisk.

At følelsene er umiddelbare og ukontrollerbare er årsaken til at reklame fungerer. En positiv tanke plantes i ditt hode, koblet til en merkevare. Når du ser den samme merkevaren i butikken, kommer den positive assosiasjonen tilbake og du bestemmer deg for å kjøpe. Deretter gjør du en "objektiv" vurdering og bestemmer deg for å kjøpe (...) [produktet] fordi [fakta]. En klok og gjennomtenkt beslutning...

Coca-Cola brukes ofte som eksempel på god (...) markedsføring og merkevarebygging, selv om de (også) har gått på et par smeller opp gjennom årene. Men, når et firma finner opp selveste Julenissen for å styrke merkevaren sin, er det umulig å ikke bli litt imponert. Et interessant faktum er imidlertid at Pepsi Cola smaker bedre enn Coca-Cola. Det kan man bevise. For det første er Pepsi søtere enn Coca-Cola, og vi er programmerte til å like søtt. For det andre er det empirisk bevist: Pepsi, i et markedsføringsstunt, kjørte rundt hele USA og utførte blindtester på et meget høyt antall mennesker. De aller fleste vurderte Pepsi som bedre enn Coca-Cola. Pepsi er likevel ikke i nærheten av salgstallene til Coca-Cola, fordi merkevaren Pepsi ikke har samme posisjon hos forbrukeren som merkevaren Coca-Cola. Beslutningen om å kjøpe Coca-Cola er tatt basert på følelser, ikke rasjonelle vurderinger (smak ville jo være et logisk argument) og Coca-Cola vinner. Etter hvert lærer man seg kanskje å skille smaken av (ekte) Coca-Cola fra konkurrentene, og da har man fått et rasjonelt argument å bruke for omverden. Det føles mye bedre. Da tar man i alle fall sin beslutning basert på fakta!

Når man selger et hus har man ikke muligheten til å bruke mange år på å opparbeide en merkevare. Man kan, til en viss grad, argumentere for at merkevarestyrken til meglerhuset som selger kan smitte over på selve huset - og det er nok tilfelle - men i stor grad er man avhengig av å etablere selve husets merkevare ganske kjapt. Huset må skille seg fra andre tilsvarende hus på markedet, og det må gi positive assosiasjoner. Salg av hus fungerer akkurat på samme måte som salg av hvilke som helst andre produkter.

I reklamen drikker pene, veltrente mennesker Coca-Cola. Gjerne på ferie på eksotiske steder, med gode venner etc. Hjernen vår kobler Coca-Cola til denne "pakken". Det er pakken vi vil ha, men det nærmeste vi kommer er Coca-Cola. Denne mekanismen er årsaken til at kjendiser brukes i reklameøyemed. "Vi vil være som dem" (og de bruker en spesifikk type shampoo som vi selvsagt kjøper, men vi driter i kjendisen. Vi kjøper den fordi den er bedre enn konkurrentens. Eller billigere. Eller lukter bedre. Eller... osv).

Tilsvarende, dersom man er på visning i et hus der eierne åpenbart er mennesker med god smak, sporty, lykkelige, suksessfulle osv vil vi ubevisst ønske å kjøpe huset for "å blir som dem". Man tror at huset på en eller annen måte er nøkkelen til å bli "slik". Dette er den følelsesbetingede beslutningen. Vi merker ikke noe til den, men den tas.

Dermed tror jeg at styling kan fungere, dersom stylingen treffer riktig. Men sjansen for det er kanskje ikke så stor. Jeg tror at riktig styling gir potensielle kjøpere en positiv assosiasjon, og at de dermed vil vurdere boligen som mer positiv enn om man ikke stylet. Men styling er i aller høyeste grad subjektiv. Derfor er det et godt råd KarstenBeate kommer med: møbler og inventar noenlunde nøytralt og moderne. Det er ikke gitt at den treffer akkurat den målgruppen man tror kommer på visning.  Dersom stylisten ikke spør deg hvem målgruppen skal være, bør du kanskje takke pent nei. Dersom de skal treffe alle målgrupper, treffer de ingen. Dersom de fokuserer på feil målgruppe, treffer de neppe den riktige. Man kan gjerne få en gevinst på det rent generiske i en styling (ryddig og pent, farger som komplementerer hverandre, etc) som mer eller mindre er det KarstenBeate nevner, men man får ikke den lille ekstra piffen som du sannsynligvis tror at du får for 20.000 kroner...

Jeg tror heller ikke at utgiftene til styling automatisk kommer tilbake ved evt salg. Det er alt for mange andre variabler som spiller inn på det spørsmålet. Det er selvsagt et retorisk spørsmål, siden det er helt umulig å vite i ettertid hvordan det ville gått dersom man ikke stylet. Effekten kan ikke måles. Dermed bør du også være veldig skeptisk til alle som sier at de kan garantere en effekt.

Markedspsykologi er heller ikke en absolutt vitenskap på noen som helst måte. Dine 20.000 kroner til styling kan kjapt overstyres av at megleren minner en potensiell kjøper om en fyr han/hun ikke liker. Evt vil den unge blonde megleren med kort skjørt føre til større betalingsvilje hos mannlige kjøpere... Stigtrinnene på taket kan skremme en potensiell kjøper med høydeskrekk, eller naboens gamle bil gir assosiasjoner til "et nabolag der mennesker med lav inntekt bor". Du kan aldri kontrollere alle disse faktorene, men du kan (og bør) gjøre et forsøk. Styling kan være et av mange tiltak i den retning. Om det er verdt 20.000 er et helt åpent spørsmål.

Mange tror ikke at verden fungerer som dette. Eller rettere sagt, mange tror ikke at de fungerer slik som dette. Mange tror at de kjøper ny bil basert på bare rasjonelle vurderinger. De tror at kvalitet på motor etc styrer beslutningen. De tror at fargen på utstillingsmodellen, eller lukten i kupeen på bilen de prøvekjører ikke påvirker (og kanskje styrer).

Jeg beklager dette idiotisk lange innlegget. Hadde jeg ikke lest gjennom, og sett hvor langt det ble, hadde jeg inkludert et par avsnitt om fargepsykologi også (hvorfor bruker de aller fleste flyselskap fargene rødt-hvitt-blått?).

Jeg anbefaler alle å lese bøker om markedsføring og markedspsykologi. På fritiden kan man kose seg med TV-serien Mad Men. En mengde bøker er skrevet om temaet, svensken Henrik Fexeus er en av mange forfattere. Han skriver ganske løst og ledig om vanskelige og komplekse tema, og viser effektene med artige enkle øvelser. Han har vel hatt et par TV-programmer også. En god start for alle som vil se reklamer på TV i et annet lys! (eller for dem som lurer på om styling av huset fungerer).
   #3
 5,337     Tromsø     0

Eller ser eventuelle kjøpere mest på takstrapporten og boligens tekniske stand?


Ja, selvsagt. I alle fall for mange på dette forumet.  ;D

Selv har jeg flere ganger unngått å gå på visninger der bildene på Finn er for stylet, mens takst og annen teknisk info er dårlig eller ikke lagt ved. Sist gang for et hus som var nyoppusset inn- og utvendig, men hadde energikarakter F.
Min reaksjon: WTF? Har de lagt ny utvendig kledning uten å gjøre noe som helst med isolasjonen, når energiattesten er så dårlig? Hvilke andre overraskelser har huset gjemt bak store fliser, liksomkloke ord på badeveggene, og dolokk med håndklestabel på? Har forrige eiere helt feil prioriteringer der de kun er opptatt av utseende og ikke bygningstekniske kvaliteter? Er det kanskje tilogmed et "sminka lik"?

Huset med dårlig energikarakter og ord på badeveggene ble forøvrig solgt etter første visning, selv om prisantydningen var høyere enn på tregsolgte større hus som med mine øyne var i bedre kvalitet og bedre beliggenhet i samme nabolag. Ikke alle tenker som meg, presentasjon er kanskje viktigere enn hva jeg liker å tro.
Signatur
   #4
 1,307     Hardanger     0


Jeg beklager dette idiotisk lange innlegget. Hadde jeg ikke lest gjennom, og sett hvor langt det ble, hadde jeg inkludert et par avsnitt om fargepsykologi også (hvorfor bruker de aller fleste flyselskap fargene rødt-hvitt-blått?).



For min del kunne du fortsatt i det uendelige.... Du har ikke lyst til å ta biten om fargepsykologi og flyselskap rødt-hvitt-blått i et annet innlegg/annen tråd? Please? Smile
Signatur
   #5
 5,570     0

Du har ikke lyst til å ta biten om fargepsykologi og flyselskap rødt-hvitt-blått i et annet innlegg/annen tråd?


Jo, det er kanskje halvveis relevant for dette temaet? Mange mener at farger påvirker oss i ulik grad. Det er litt diffust, og mange ganger bærer teoriene preg av å være ganske så abstrakte. Likevel er bevissthet rundt farger og bruk av farger helt sentralt i merkevarebygging. I utarbeidelse av produkter, emballasjer og ikke minst logoer, er fargebevissthet meget viktig.

Dersom man aksepterer at "riktige" farger påvirker en kjøper slik at han/hun ønsker å kjøpe et produkt (f.eks. ditt hus) vil fargebevissthet være fornuftig. Markedsføringsbransjen har akseptert dette i mange, mange år. Selv de som mener dette blir litt "New Age tullball" må innrømme at farger har betydning. Alle er enige om at blått = kaldt og rødt = varmt, som et eksempel. Oddsen er stor for at en miljøvernorganisasjon velger grønn som bærende farge i sin visuelle profil, som et annet eksempel.

Assosiasjoner fra farger er kulturavhengig. Man kan oppleve at farger gir motsatte assosiasjoner i Kina enn hva de gjør her hos oss. De globale selskapene må forholde seg til dette, og har gjerne ulike grafiske profiler til ulike steder i verden. Her i Vesten kan vi i røffe trekk si at primærfargene har noenlunde slike (positive og negative) assosiasjoner:

Rødt: Spenning, fare, styrke, varme, kjærlighet Rødt tiltrekker seg oppmerksomhet*
Blått: Tillit, pålitelighet, tilhørighet, kulde, konservativitet, makt, beroligende**
Gult: Følelser, varme, glede
Oransje: Varme, bevegelse, leke
Grønn: Natur, ferskhet, vekst, miljøvern, økologisk, utdanning, ungdom
Lilla: Kongelig, eksklusiv, luksus, rikdom (men for katolikker symboliserer den døden)
Rosa: Søt, myk, trygghet, femininitet
Brun: Pålitelighet, organisk, stødighet (men i India er brun sørgefargen)
Gull: Dyrt, prestisje, luksus
Sølv: Prestisje, kulde, "vitenskapelighet"

Hvit: Renhet, jomfruelig, mild, fred (tenk brudekjole, hvitt flagg, legefrakker)
Svart: Sofistikert, elegant, mystisk, nøyaktig, sterk, profesjonell

(På nettet finner man en mengde tilsvarende lister, mer eller mindre lik denne)

*Vi er programmerte til å legge merke til rødt. Vi får faktisk en fysisk reaksjon av fargen rødt. Pulsen øker. Sannsynligvis er det en instinktiv kobling til blod. Vi er også programmerte til å legge merke til kantede objekter, mens mer runde objekter får mindre oppmerksomhet. Derfor er alle fareskilt langs veien røde og trekantede.

**Blått representerer trygghet og autoritet, og er en beroligende farge. Politiet har tradisjonelt hatt blå som sin primære farge. Dette har endret seg med tiden. Blått kan også oppfattes som konservativt, gammeldags, umoderne. Det er påvist fysiske reaksjoner på fargen blå. Disse er motsatt av de for fargen rød; blå gjør at vi utskiller stoffer som roer oss ned. Pulsen senkes.

På nettet finner man også nettsider fra selskaper med tunge markedsføringsbudsjetter som har tenkt nøye gjennom sin visuelle fremtoning. Nespresso bygger en merkevare som antyder eksklusivitet og renhet. De velger svart som bærefarge, med hvit og gull som komplementære farger.

Farger kan også gi kontrast, og effektiv bruk av farger (kontraster) kan styre en kjøpers fokus mot det du ønsker at han/hun skal fokusere på. Et par røde puter i sofaen i en ellers nøytral stue gjør sofaen til et fokuspunkt. Hvilken farge er inngangsdøren din? Jeg vil påstå at en svart dør leder inn til et eksklusivt hus.

Så hvordan kan fargepsykologi brukes for å selge huset ditt? Ikke godt å si! Men jeg tror det er viktig at fargene stemmer overens med resten. Man vil unngå miksede signaler, og påfølgende følelse av at "noe er feil". En billig sliten leilighet pyntet med farger som frembringer assosiasjoner til eksklusivitet og luksus (f.eks lilla puter med litt gullfarget mønster) vil være helt kollisjon. Et hus til 12 millioner i et bra strøk med høy kvalitet vil sannsynligvis kle lilla/gull bedre. Dersom ditt hus ligger et sted innimellom, kan du muligens gi husets eksklusivitet en dytt med farger som lilla og gull.

Jeg tror jeg ville være forsiktig med rødt, litt avhengig av mengde og bruk. Rødt gir assosiasjoner til fare (men også spenning!). Blått er kanskje en bedre farge, og gir assosiasjoner til trygghet og stabilitet (men kan også oppfattes som kjedelig og gammeldags!). Men, rødt i små mengder og riktig brukt kan nok gi en effekt.

Tenk over hvilke assosiasjoner ditt hus gir (se bort fra fargene). Hvordan oppfatter en potensiell kjøper huset ditt? Hva vil han/hun feste blikket på? Bruk farger til å forsterke/dempe de assosiasjoner du ønsker å forsterke/dempe. Når du hyrer inn stylister, spør hvilke fargestrategi de bruker og hvordan de bruker farger for å fremme salg av ditt hus. Dersom de ikke har et godt svar på det, ville jeg ha takket pent nei. Jeg tror det er viktig at stylistene faktisk har som mål å selge huset ditt - ikke å gjøre huset ditt "pent".

Jeg leste om et meglerselskap som alltid brukte (grønne) lime som dekorasjon minst ett sted i hus de solgte. Jeg lurer på hva de tenkte om bruk av akkurat den fargen. Jeg kan godt tro at det er en fornuftig farge, som gir veldig "tidsriktige" assosiasjoner.

Noen ganger er farger i markedsføring basert på empiriske erfaringer. Pepsi har f.eks. en liten fargenøtt. Det har vist seg at de er nødt til å bruke rødt i markedsføringen. Sannsynligvis fordi emballasjen må "love" forbrukeren det kicket man får av koffein og sukker (?). Samtidig er det viktig for Pepsi å differensiere seg fra Coca-Cola, men rødfargen er de nødt til å "kopiere".

Samme gjelder flyselskap (her i Vesten). Det lar seg av en eller annen grunn ikke gjøre å markedsføre et flyselskap uten å bruke fargene rødt/hvitt/blått. Dette har ingenting med det norske flagg å gjøre, selv om disse tre fargene er populære også i flagg - og muligens har det samme årsak. Det er "lett" å akseptere at blått er en sentral farge, som symboliserer trygghet og autoritet. Hvitt gir et inntrykk av profesjonalitet og ærlighet. Rødt gir assosiasjoner til spenning, men også til fare. SAS har tonet opp blått, mens Norwegian toner opp rødt - sannsynligvis (?) for å differensiere seg fra SAS. SAS oppfattes av mange som litt traust og konservativt. Norwegian oppfattes av mange som mer spenstig. Men jeg er villig til å vedde mye på at de fleste, bevisst eller ubevisst, vil oppfatte SAS som tryggere enn Norwegian. Mennesker med flyskrekk vil sannsynligvis foretrekke SAS foran Norwegian.

Noen vil kanskje påpeke at SAS kun bruker blått og hvitt, f.eks. i logoen. Men legg merke til hvordan rødt brukes i dekorasjon av flyene. Vingletene på de nyeste flyene er røde, og motorene er røde. Alle de tre fargene er alltid til stede.

...og hvorfor er Facebook blå? Visstnok fordi Mark Zuckerberg er rød/grønn fargeblind, og blå er den fargen han ser best :) 

Jeg har ikke inkludert noen kilder her, men det finnes et utall nettsider og bøker om temaet. Søk f.eks. på "marketing color strategy". Bilder under har jeg stjålet fra http://www.fastcompany.com/

   #6
 115     0
Takk for noen svært interessante innlegg psv021. Du har brukt litt tid på å skrive dem. Verdsettes høyt.
   #7
 4,148     Oslo Vest     0
Det jeg skriver er off topic men allikevel viktig å få fram her.

Psv021, du skriver en del utrolig innsiktsfulle innlegg! Takk for at du tar deg tid til dette og at du deler dem med oss!
Signatur

   #8
 1,307     Hardanger     0
Kjempebra, tusen takk Smile Herlig å lese et velskrevet innlegg fra noen som har greie på hva de skriver om.
Signatur