Been there. Ofte er ambisjonene større enn yteevnen. Faren er at han blir så lei at han ikke kan glede seg over huset. Bli enige om hva som skal prioriteres. Lei inn hjelp til det som er tidkrevende. Fagfolk jobber fortere og mer effektivt siden de ofte er flere sammen. La ham gjøre det som viser resultater. La andre gjøre grovarbeidet. Vis interesse for det han gjør ikke klag over det han ikke gjør. Husk at dere er sammen om dette. Du trenger ikke gjøre jobben, men være en støttespiller. Han må innse at døgnet kun har 24 timer og at jobb og familie krever sitt. Har dere råd så lei inn folk. Det er ikke et nederlag å få hjelp.

Med god motivasjon kan man få gjort uendelig mye, uten motivasjon kan man holde på i det uendelige uten å få gjort noe. Det er mye mer dette det kommer an på enn om man egentlig "har tid".

Noen tips som kan gi motivasjon (tilfeldig rekkefølge)

• Nytt og godt verktøy
  Delmål som man kan sjekke av
  Fremdrift vs stagnasjon
  Godt resultat, fine detaljer/løsninger som man kan være stolt av
  Premiering av forskjellig slag
  Samarbeid med andre, f.eks. ektefelle eller venner - dugnad?
  Regning/pristilbud fra håndverkere

Det er som en ond sirkel. Har vært der selv, så jeg vet. I tillegg til egen sykdom hadde vi fire (!) gutter mellom 6 og 12 da det stod på som verst. Og ja, de krever sitt. Jeg er i dag skilt, men sier IKKE at det er løsningen. Vil bare komme med noen erfaringer.

  En blir til slutt sittende å se på alt som skulle vært gjort som et stort tårn som står og vakler oppå ens skuldre. Og klumpen i magen bare vokser.  Ikke godt for en selv, samlivet eller barna. Lysten bare suges ut. Men fortvil ikke. Det finnes løsninger. Det første jeg vil råde dere til å gjøre er å bli enige om barnefri og reise bort. Trenger ikke være noe fancy, men det å bruketiden godt er det viktigste. Og snakk sammen.  La takhøyden være høy, men snakk - ikke bebreid. Tenk over ditt eget tonefall. Viktig.

  Snakk om ønsker, om hva som har gjort at det har stoppet, og mest av alt hva som vil være veien til å nøste opp i og løse dette. Jeg tror at det Hondaen her over skisserer i sitt råd 3 er et meget godt råd. Det å få inn en utenfra handler like mye om å fornye sin egen arbeidslyst og inspirasjon som å få fremdrift. Ja det koster penger, men det er vel verdt det. Sinnasnikkeren kan ikke nå alle.  ;D

  Det som driver ham - eller rettere sagt ikke driver ham nå - er følelsen av å svikte. Ikke strekke til, og ikke klare det en har satt seg inn for. Så jeg tror ikke han har det så godt. Derfor handler det veldig mye om å "riste" dette på en god måte, samtidig som en erkjenner (og også får tilbakemelding på) at en trenger ikke være supermann.  Det at du "bare plutselig" bestemmer deg for å engasjere deg i abeidet (vær tøff, det er ikke farlig) tror jeg også vil være en god ting. Vel og merke når dere er i gang igjen. Ikke nå. Da vil han nok bare føle det som et nytt pressmiddel.

  Så, få det på skinner igjen, men uten at dere havner tilbake hvor dere er i dag. Ikke enkelt, men absolutt realistisk. Bruk gjerne litt tid på å finne noen dere er fortrolig med til å hjelpe dere i prosjektet, og ikke gi opp om dere ikke er fornøyd med de første dere får tak i. Det er IKKE noe nederlag å be om/få hjelp. Snarere tvert om. Hvor er dere om et år om ikke noe skjer etterhvert?

  Snakk sammen hver dag. Vær åpen - kommuniser. Så går det veien skal du se. og barn er robuste skapninger så lenge de er trygge og har det godt med dere. Tenk over om dere virkelig vil at de skal fortsette å vokse opp som det er. I et langdrygt oppussingsprosjekt. Det er ofte fra årene 6-7 og opp at de trenger "sitt" område, og tar hjem venner, som en selv gradvis ser vokse til sammen med dem.  Og det er en stor opplevelse når en "er der" og ser at huset er et hjem - som det bør være. Da blir denne tøffe tiden fort glemt.  ;)

Lykke til til dere alle fire!

Lene_81 Monday, October 22, 2012

Men ja...stakkars..jeg står ikke over han og veiver med pisken liksom, men kjenner en økende fortvilelse over mindre og mindre plass

Hvor mye/lite plass har dere som er "i drift" nå da?

Her må du hjelpe han igang. Få hjelp til ungepass og delta på det du kan. Om det så er bare å bære kaffe og hente spiker. Det viktigste er at han føler støtte. Snakk og skryt av det som er gjort og snakk lite om hvor mye dere har igjen. Sett dere små mål inntil han er igang igjen. Lei eller kjøp verktøy og maskiner som kan gjøre det lettere. Her kan du spørre om det er behov for noe. En ny maskin kan være motivasjon nok.

En dugnad med venner kan også være lurt. Men organiser det godt og lag en hyggelig ramme rundt.

Det er viktig for motivasjonen at det er små delmål, husk også igjen at ros fungerer.

Hei Lene_81
Jeg har kun skummet første posten din, ikke lest andre posten din eller svar du har fått (skal se om jeg får lest det senere)

Her er ett par tips:
Ikke vær den som stresser/presser på mannen din mht. når ting skal være klart, at det går sent og at det er mye som skal gjøres.
Hvis andre kommenterer så ta ham/prosjektet deres i forsvar, men gjør det på en måte som ikke lager en lang diskusjon/sak ut av det men noe som setter punktom for temaet kjapt.

Praktiske tips:
Vær med mannen din i planleggingsfasen hvis det er mulig, og hjelp til med å sette opp delmål.
Delmål er viktig av den enkle grunn at man skal se fremgang i prosjektet man har.
Kjelleren, badet/kjellerstuen er alt for store mål og må deles inn i mindre delmål.
Med dette så vil man få en god mestrings og progresjons følelse ved å hyppig kunne krysse ut delmålene man har fått unnagjort.
Når man sørger for å også sette målene opp skriftlig kan man enkelt velge seg ut mindre deler som man kan bli ferdig med helt og holdent, typ Veranda slik at dere i prinsippet kan krysse av ett større hovedmål helt av listen.
Får man ned antallet hovedmål så vil dette også bidra på den psykiske delen at man ikke har 3,4-5 større hoveddeler som man hele tiden ligger å tenker på.

Ellers er det å ta turen ned/ut til mannen og høre om du kan finne noe å drikke eller lage en skive til ham. For så å sitte å prate litt hvis han tar seg en matpause i kjelleren.

Når det lar seg gjøre og er praktisk høre om det er en/noen som kan tenke seg å bli med på litt dugnads arbeid.
Hvis/når dugnadsarbeidet legges til helg så kan det passe fint at man opplyser om at fruen i huset fikser fredags/lørdagsmat på kvelden og at husbonden drar i ett par pils på kvelden hvis dugnadsgjengen har mulighet for det (kommer jo ann på hvor dugnadsfolket bor i forrhold til dere og transport frem og tilbake).

Når barna er i seng og sover så kan det jo passe at du tar turen ut/ned (med babycall hvis nødvendig) til mannen og hjelper til med det du kan.
De fleste av oss kan holde en stender, bære ut (om enn litt mindre lass) steiner/mold , hente vateren osv. osv.
Det er ikke snakk om at du skal gjøre de tyngste oppgavene eller de du ikke føler du behersker men som sagt så kan alle gjøre noe. Så når du får tid til overs så hjelp til det du kan.
I tillegg til hjelpen/avlastingen mannen din får så får han også selskap som igjen (forhåpentligvis) kan lette på hele situationen.

Bor selv i et oppussingsprosjekt som ikke har kommet så langt som vi skulle håpe. Men her har vi hatt en "ekstern" årsak til at alt stoppet opp. 52000 m3 med stein som skulle ut av fjellet under huset med en byggeperiode på et drøyt år. Anbefalinger fra "alle" fagpersoner var å ikke gjøre noe særlig oppbygging mens rystelsene pågikk. Skader på hus og krangling med forsikringsselskap og utbygger etterpå har tatt mye av energien som skulle brukes på bygging.

Siden vi bor i huset er det mange hensyn som skal tas når det gjelder både støy, støv og oppbevaring av materialer. Vi bor også kronglete til når det gjelder uteareal til oppbevaring og til-/bortkjøring av materialer/avfall. Har da tatt økter der jeg sender bort frue, unge og bikkje over en helg så jeg kan få "arbeidsro".

En positiv ting med at det går sakte er at man får tenkt seg godt om og vi har endret på planene underveis til det vi mener er en bedre løsning flere steder.

Ikke alle bør gjøre alt selv, merker man at man har tatt seg vann over hodet er det en god ide å dele opp arbeidet i oppgaver man selv kan klare og ha tilfredsstillelse av å gjøre, og oppgaver/prosjekter man leier inn folk for å gjøre. Sett gjerne bort grovarbeidet som raskt gjør store sprang framover, så kan man ta detaljene og overflatene selv. Hvordan man fordeler dette er også et spørsmål om økonomi, men

det kan i en del tilfeller være en løsning i et marked med stigende boligpriser å taksere huset, og se om man kan få et rammelån med sikkerhet i huset hvor man kan disponere mer penger enn det man i dag har i lån på det, og benytte disse til oppussing.

Vi bygget på huset for 3 år siden og startet prosjektet med tanke på  å gjøre alt selv. Etter relativt kort tid ble beslutningen tatt å leie inn noen til å hjelpe til. Jeg jobbet sammen med 1-2 snekkere og jobbet litt alene  ekstra på kvelder\helger og kom i mål på kort tid. Angrer ikke et sekund... Å spare penger er ikke alltid det lureste en gjør..

Har selv pusset opp et gammelt hus og byttet det meste. Har hatt mange perioder der det har stoppet helt opp. Som regel har dette vært fordi jeg plutselig har følt den store avmaktsfølelsen og at prosjektene har blitt mye mer omfattende og tidkrevende enn planlagt. Det som har påvirket dette mest har vært følelsen av alt som må gjøres på en gang...jeg burde ha gjort det, og det, og det, og det osv....gjerne fordi jeg hadde startet opp med flere prosjekter samtidig. Det som hjalp meg å komme igang igjen var støtten fra min samboer og noen "friske øyne" som kom inn og så på prosjektene som var kjørt seg fast. Dette kunne være kyndige kompiser eller kjenninger som er fagfolk og som kom innom for å gi noen gode råd på veien. Ofte kom de med tips som jeg overhodet ikke hadde tenkt meg og som gjorde hele prosessen enklere og mer overkommelig. Eksempelvis skulle jeg grave ut et oppigget gulv fra kjelleren og så mørkt på å bære dette ut helt til en snekkerkompis kom innom og spurte: "når skal du hente transportbåndet?" Jeg visste ikke engang at noe slikt fantes, men når jeg fikk det på plass tok det kun noen timer sammen med noen kamerater å få ut hele det gamle kjellergulvet :)

Det å føle at man er alene om prosjektene, og alene om å "finne opp hjulet på nytt" var for meg det mest demotiverende. Så snart jeg fikk flere med på laget som så ting på andre måte enn meg gikk det mye lettere.