Enig med sonic-x. Sett noen plater foran kjellervindu og mal dem i husets farge. Glem kjelleren. Har gjort det selv i perioder. Vær fornøyd med at 1 etasje er "ferdig". Ikke press med at "en trenger mer plass". Oppfiksing krever så mye plass at en godt kan leie eller kjøpe en kontainer til 10 000,- og selge den etterpå. Skal en fikse opp mye kan en bruke laang tid, eller kort tid og 2 millioner. Ikke gjør noe forhastet, mannen din har sikkert gjort en imponerende innsats, og skal dere nyte frukten av arbeidet så kan det være dumt å gjøre noe forhastet i den vanskelige perioden dere er i. Har bodd på en "byggeplass" i 4-5 år selv. Det eneste posetive er at husleien bare er 5700,-- i måneden og masse bygging og rydding. Huset ser nesten ut som et vanlig hus nå. Veldig greit å bo i slikt når en kommer over kneika. Ikke få nerver før en blir ferdig.. Det nesten værre å få kjeft for at ting ikke er ferdig en å bære stein ut av kjelleren..Den som jobber er ofte mer tålmodig en de som ser på..En blir "mykere" når en jobber selv.
Siste redigering: Monday, October 22, 2012 6:20:47 PM av jaf
Jeg leser fra trådstarter at de har holdt på slik i 5 år nå, samt at hun selv har forestått alt husarbeid og barnepass for sin oppussende mann. I tillegg leser jeg at mannen har hatt flere mnd fri og har begynt å se på nytt hus??
Slik jeg ser det er det på tide å sparke han i rævva ned i kjelleren og avslutte det han har påbegynt! Det er jo ikke noe alternativ å kikke på nytt når det gamle står revet!
Selv har jeg totalrenovert i 3 år, med 2 barnahagebarn og syk kone. Jeg kan love mannen din at det ikke er særlig motiverende å passe barn mens man pusser opp! Jeg hadde gitt høyrearma mi for å ha en kone som kunnet "tatt støyten" slik at jeg kunne brukt tiden etter jobb til oppussing - og blitt ferdig!
Her var det mange bra råd. Les dem gjennom og plukk dem som passer best for deres situasjon.
En ting som hjelper er å avslutte dagen med å finne ut hva som gikk bra den dagen. Uansett hvor liten detalj det er snakk om. Denne detaljen er det som skal være fokus når man går og legger seg. Før man starter arbeidet er det lurt å bruke erfaringen fra tidligere arbeide til å sette seg et oppnåelig mål for dagen. Det må bare være et skritt fremover, men det kan noen ganger være et ganske lite skritt.
Når større delmål er nådd skal dere feire det. Hvordan får dere selv finne ut, men det skal være på en måte som begge oppfatter som et hyggelig avbrekk.
Prioriter! Det virker som dere har lesset på med oppgaver som skal gjøres. La noen ligge, og bli enige om at de for øyeblikket ikke har prioritet. Søk gjerne profesjonell hjelp til å prioritere. Det kan være snakk om at noen ganger er det en "riktig rekkefølge" man bør ta hensyn til. Eller at noe har en tilstand som tilsier at bygningen kan ta skade om vedlikehold utsettes.
Prøv også å finne ut hvilke oppgaver som egner seg best til å sette bort. Han bør komme til erkjennelse av at han kan være en super mann uten å være supermann. Det er viktig å beholde følelsen av å mestre oppgaven. Da kan han ikke hele veien velge oppgaver som han ikke har forutsetning til å mestre. Disse oppgavene er det ikke et nederlag å søke hjelp til.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Jeg sliter ofte med å lure på hvordan man skal gjøre ting, eller at oppgaver flyter over i hverandre. Får liksom ikke kommet noen vei, for det ene blokkerer det andre, og man vet ikke hvordan og så videre og så videre.
Så, som mange andre har nevnt, er gode lister viktig. Både "total-liste" som gir oversikt over absolutt alt som skal gjøres, og i tillegg "ukeslista" som inneholder mindre oppgaver man realistisk sett kan (og skal) gjennomføre i løpet av en uke. Avslutt en ukesliste før man begynner på neste.
Og så er det dette med profesjonell hjelp. Hvis man har stått fast i fem år er det på tide å få inn profesjonelle så man i alle fall kommer over kneika. Eller i det minste sette opp en oppgaveliste eller anbudsbeskrivelse, og så kan man se på den og finne ut hva man vet hva man realistisk sett kan gjøre selv. Når man får en besvarelse/tilbud kan man finlese løsningene beskrevet i tilbudet slik at man kanskje finner ut hvordan man skal gjøre det, og da blir man kanskje i stand til å løse noen av oppgavene selv.
Men først og fremst: få hjelp. Dere kan ikke leve slik dere gjør nå. Tenk på hvor mye verdien på huset vil stige når dere blir ferdige, og ta opp lån for å komme i mål ved hjelp av profesjonelle. Et par karer som kan jobbe sammen med mannen din på dagtid i et par uker vil jo få masse gjort, så kommer dere videre!
Du skriver forresten at det er mannen din som er snekkeren, mener du da faktisk snekker, eller betyr det at det er han som snekrer siden du ikke "kan"? Det er en stor forskjell. Man skal huske at man bare har en verdifull egeninnsats dersom man faktisk kan noe, og da mener jeg at man har papir og utdanning på det. Joda, det er mange flinke og arbeidssomme amatører som får til alt mulig, men da skyldes det som regel at de har gjort dette før, gjerne mange ganger. Når man kan noe, er alt lett. Hvis man står der i kjelleren og egentlig ikke helt vet hva man skal, da går det tregt og blir vanskelig.
Så jeg vil si: få hjelp. Betal hva det koster. Så kan dere heller selge med fortjeneste og finne et "ferdig" sted å bo etterpå.
En motiverende faktor kan jo være å hente inn priser på hva det faktisk vil koste å få andre til å ferdigstille, og på den måten finne ut hva man faktisk sparer på å trå til selv. Alternativt, lei inn folk som kan ta deler av dette.
I løpet av mine 15 år i bransjen har jeg vært på utallige DIY-prosjekter som har stanset helt opp. Problemet er at man gaper svært høyt, uten egentlig å ha den fulle oversikten. Det tar omlag 2 500 tømrertimer å bygge et helt nytt hus, der alt er rett og alt er nytt. Å "pusse opp" et gammelt hus fra topp til tå, der man i tillegg skal rive det gamle, kvitte seg med avfallet og alltid måtte kompensere for lokale skjevheter og gammel byggeskikk? Tja, timene ruller på... Når alle disse timene skal produserer på kveldstid og i helger så går jo tiden. Mange får det fint til, for andre stopper det opp for en kort eller lang stund. Enkelte kommer aldri i mål.
Mitt råd er at dere kartlegger det gjenstående ganske grundig. Hva kreves? Hva vil det koste? Hvor lang tid trengs? Hvor mye spares på å gjøre det selv? Hva kan settes bort? Når den motiverende faktoren ved å bli ferdig og få det fint tydeligvis ikke holder får man finne andre motiverende faktorer. Der har jeg tro på penger...
Absolutt lov med pauser, og det har vi mye av. Men skal nevnes at vi begynner på 5 året nå med dette marerittet, og med to små barn som ønsker egne rom så blir det en litt annen situasjon tror jeg.....
Men ja...stakkars..jeg står ikke over han og veiver med pisken liksom, men kjenner en økende fortvilelse over mindre og mindre plass (etterhvert som vi har fått barn og de blir større..) og mindre og mindre tiltakslyst hos min mann som dette står og henger på...
Kan det være en liten del av jobben han ikke får til eller vet hvordan han skal gjøre? Søk råd eller få hjelp til å løse det.
Noen tips på hvordan jeg kan hjelpe til mer? Eller hvordan jeg kan få opp motivasjonen igjen?
Gi ham en gulrot. Funker hver gang. ;) Hvis ikke, ring sinnasnekker'n.
Man blir ikke utbrent av snekring, pils og bygging. Klaging, stress og sutring derimot.....
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Som så mange andre her på BB så har vi et hus som krever endel rehab/oppussing. Jeg må si jeg ville vært happy herfra til evigheten og forbi, om jeg hadde en frue som tok seg av alt det dagligdagse med unger mat og klær. Da skulle jeg fått gjort mye da 8) Jeg vet med meg selv at bare små mengder ros, litt nysgjerrighet og positivitet, hjelper enormt på arbeidslysten. Personlig skal jeg ikke beklage meg så mye, har fått gjort mye på de få årene vi har bodd her. Men det å pusse opp er en samarbeidsting. Kanskje ikke så nøye med hvem som gjør hva, bare det "blir gjort noe", og at det kommer ros og oppmuntring begge veier.
Du har fått mye gode tips i tidligere innlegg, så jeg kan ikke si annet enn lykke til
I tillegg leser jeg at mannen har hatt flere mnd fri og har begynt å se på nytt hus??
Slik jeg ser det er det på tide å sparke han i rævva ned i kjelleren og avslutte det han har påbegynt! Det er jo ikke noe alternativ å kikke på nytt når det gamle står revet!
Selv har jeg totalrenovert i 3 år, med 2 barnahagebarn og syk kone. Jeg kan love mannen din at det ikke er særlig motiverende å passe barn mens man pusser opp! Jeg hadde gitt høyrearma mi for å ha en kone som kunnet "tatt støyten" slik at jeg kunne brukt tiden etter jobb til oppussing - og blitt ferdig!
For det er jo det vi vil - å bli ferdig!
En ting som hjelper er å avslutte dagen med å finne ut hva som gikk bra den dagen. Uansett hvor liten detalj det er snakk om. Denne detaljen er det som skal være fokus når man går og legger seg. Før man starter arbeidet er det lurt å bruke erfaringen fra tidligere arbeide til å sette seg et oppnåelig mål for dagen. Det må bare være et skritt fremover, men det kan noen ganger være et ganske lite skritt.
Når større delmål er nådd skal dere feire det. Hvordan får dere selv finne ut, men det skal være på en måte som begge oppfatter som et hyggelig avbrekk.
Prioriter! Det virker som dere har lesset på med oppgaver som skal gjøres. La noen ligge, og bli enige om at de for øyeblikket ikke har prioritet. Søk gjerne profesjonell hjelp til å prioritere. Det kan være snakk om at noen ganger er det en "riktig rekkefølge" man bør ta hensyn til. Eller at noe har en tilstand som tilsier at bygningen kan ta skade om vedlikehold utsettes.
Prøv også å finne ut hvilke oppgaver som egner seg best til å sette bort. Han bør komme til erkjennelse av at han kan være en super mann uten å være supermann. Det er viktig å beholde følelsen av å mestre oppgaven. Da kan han ikke hele veien velge oppgaver som han ikke har forutsetning til å mestre. Disse oppgavene er det ikke et nederlag å søke hjelp til.
Så, som mange andre har nevnt, er gode lister viktig. Både "total-liste" som gir oversikt over absolutt alt som skal gjøres, og i tillegg "ukeslista" som inneholder mindre oppgaver man realistisk sett kan (og skal) gjennomføre i løpet av en uke. Avslutt en ukesliste før man begynner på neste.
Og så er det dette med profesjonell hjelp. Hvis man har stått fast i fem år er det på tide å få inn profesjonelle så man i alle fall kommer over kneika. Eller i det minste sette opp en oppgaveliste eller anbudsbeskrivelse, og så kan man se på den og finne ut hva man vet hva man realistisk sett kan gjøre selv. Når man får en besvarelse/tilbud kan man finlese løsningene beskrevet i tilbudet slik at man kanskje finner ut hvordan man skal gjøre det, og da blir man kanskje i stand til å løse noen av oppgavene selv.
Men først og fremst: få hjelp. Dere kan ikke leve slik dere gjør nå. Tenk på hvor mye verdien på huset vil stige når dere blir ferdige, og ta opp lån for å komme i mål ved hjelp av profesjonelle. Et par karer som kan jobbe sammen med mannen din på dagtid i et par uker vil jo få masse gjort, så kommer dere videre!
Du skriver forresten at det er mannen din som er snekkeren, mener du da faktisk snekker, eller betyr det at det er han som snekrer siden du ikke "kan"? Det er en stor forskjell. Man skal huske at man bare har en verdifull egeninnsats dersom man faktisk kan noe, og da mener jeg at man har papir og utdanning på det. Joda, det er mange flinke og arbeidssomme amatører som får til alt mulig, men da skyldes det som regel at de har gjort dette før, gjerne mange ganger. Når man kan noe, er alt lett. Hvis man står der i kjelleren og egentlig ikke helt vet hva man skal, da går det tregt og blir vanskelig.
Så jeg vil si: få hjelp. Betal hva det koster. Så kan dere heller selge med fortjeneste og finne et "ferdig" sted å bo etterpå.
Alternativt, lei inn folk som kan ta deler av dette.
I løpet av mine 15 år i bransjen har jeg vært på utallige DIY-prosjekter som har stanset helt opp. Problemet er at man gaper svært høyt, uten egentlig å ha den fulle oversikten. Det tar omlag 2 500 tømrertimer å bygge et helt nytt hus, der alt er rett og alt er nytt. Å "pusse opp" et gammelt hus fra topp til tå, der man i tillegg skal rive det gamle, kvitte seg med avfallet og alltid måtte kompensere for lokale skjevheter og gammel byggeskikk? Tja, timene ruller på... Når alle disse timene skal produserer på kveldstid og i helger så går jo tiden.
Mange får det fint til, for andre stopper det opp for en kort eller lang stund. Enkelte kommer aldri i mål.
Mitt råd er at dere kartlegger det gjenstående ganske grundig.
Hva kreves? Hva vil det koste? Hvor lang tid trengs? Hvor mye spares på å gjøre det selv? Hva kan settes bort?
Når den motiverende faktoren ved å bli ferdig og få det fint tydeligvis ikke holder får man finne andre motiverende faktorer. Der har jeg tro på penger...
Kan det være en liten del av jobben han ikke får til eller vet hvordan han skal gjøre? Søk råd eller få hjelp til å løse det.
Hvis ikke, ring sinnasnekker'n.
Man blir ikke utbrent av snekring, pils og bygging. Klaging, stress og sutring derimot.....
Oppussing er ikke verdt samlivet og det å leve i kaos over mange år.
--------
Det er ikke nederlag å gi opp i en slik situasjon.
Støtter denne. Selv om jeg må si at trådstarter virker som en ganske tålmodig person. 5 år er lenge...
Jeg vet med meg selv at bare små mengder ros, litt nysgjerrighet og positivitet, hjelper enormt på arbeidslysten. Personlig skal jeg ikke beklage meg så mye, har fått gjort mye på de få årene vi har bodd her. Men det å pusse opp er en samarbeidsting. Kanskje ikke så nøye med hvem som gjør hva, bare det "blir gjort noe", og at det kommer ros og oppmuntring begge veier.
Du har fått mye gode tips i tidligere innlegg, så jeg kan ikke si annet enn lykke til