..er jo mulig og se ting gjennom andre en sine egne øyner også noen ganger...
Du ref. til 70-80 tallet etc. da var det ikke slikt. Vel, det var nesten ikke skillsmisser heller da, ei var det noe særlig med overgrep av noen sort osv osv. poenget er vel at vi har kommer videre og det faktisk er lov og snakke "høyt" om slike ting også. I de årene du referere til så var alt slikt bannlyst.
At det er ca. 600 personer som tar selvmord og nesten 6000 som prøver på dette hvert eneste år sier vel sitt(?)
Så det og "møte veggen" er ikke noe du skal flåse bort. Blir en smule provesert faktisk!
Men skal forøvrig være enig i at det nok er en del som bruker dette utrykket med og "møtte veggen" litt for lett i dag, men når vi ser hvordan sammfunnet utvikler seg i rekord tempo og hvikle krav det stilles på de de fleste områder så er det ikke så rart i grunn.
Så før du legger ut mer om dine personlige meniger om folk som faktisk sliter så avse heller en time eller to på og lese deg litt opp på tema. Finnes mye informativt om det på nett. Google er en god start! :)
Du er vel mest et gufs fra "gamle dager" slik du legger ut om at du ikke "skjønner det og møte veggen"
..og ja, folk er faktisk forskjellige... Om du ikke vet dette så ja.....
Jeg kjenner ingenting verre enn å rakke ned på folk som sier at de sliter eller ikke har det så godt. Det er ingenting i innlegget til TS som tilsier at vi snakker om noen som sutrer. Tvert imot, det er snakk om noen som har stått på lenger...
Mange - de fleste egentlig - feilberegner hvor krevende et stort prosjekt blir. Det er et fint kapittel om det i boken "Thinking, Fast and Slow" av Daniel Kahneman. Det er neppe slik at den beste løsning er å alltid fullføre et prosjekt, når man oppdager at det ikke blir helt som man ønsker.
Man må ha møtt veggen før man virkelig forstår hva dette problemet egentlig er..
Jeg var "hyperaktiv" i 10år før veggen kom brått. Bare en tur til butikken for å kjøpe melk gjorde at jeg ikke var istand til å gjøre noe annet den dagen.
Synes TS har en god tilnærming og forståelse av hva problemet er. All honnør.
Nei og nei, nå har mannen med stor M gjort sin inntreden.
Du kommer med ord som kun kan komme fra en som aldri har opplevd depresjon, angst, utbrenthet, sykdom....whatever...
Ha.... Min mor har diagnosen "manisk depressiv", uten at jeg er smittet, nevneverdig,
Har jobbet til kroppen sa stopp. Ædela ryggen........Tenkte selv at nå har jeg ødlagt alt. Husbygging, friluftsliv alt.... Jævla idiot...ka ska du gjøre nu? Presset for langt? Sku ikke klare å tørke mæ i ræva sjøl engang, totalt ødlagt.
2 uker sykemeldt og 3 måneder hos kiropraktor berget meg. Kiropraktor fikk meg på bena igjenn, heldigvis. Nu e så bra i ryggen som æ ikke har vært på ti år. Men drar 2-4 ganger årlig til kiropraktor for "oppknekking"".
Signatur
Tømrer, fagbrev, husbygningsingeniør. Har bygget mitt eget hus.
To uker sykemelding? Og det er alt iløpet av hvor mange år? Tre mnd hos kiropraktor?
Du er klar over at dette er niks og nada? Hvilken håndverker har ikke opplevd dette og mer til?
Jeg opplever dine innlegg som at du sparker de som ligger nede. At enkelte gir opp for lett, gir deg ingen rett til å avblåse sykdommen som om de skulle vært løgnere alle sammen.
Er mange grunner til at folk sliter med psyken til tider.
..tror bare du lurer deg selv inn i en stjernesmell om du har det utgangspunkte hele veien.
Ja, reis deg og keep fighting er en bra evne, men noen ganger så skjer det ting i livene til folk hvor dette er _veldig_ vannskeligt og en "går" på seg lidelser en skulle vært for uten.
Feks. så er det ofte sterke grunner til at noen sliter med angst, depresjoner mm.
Og hva i svarte hæ****! har en tur hvor det stort sett handler om pysisk styrke og gjøre med dette? Polfarer/helter av den dimensjon fortjener respekt for sine bragder, men dem har da for F*** langt og gå for og vite hva folk faktisk kan slite med. Kan være alt fra og miste et barn, ha vært utsatt for overgrep, blitt mobbet, slitt med rus. Og disse er større "helter" i mine øyner, spesielt dem som våger og fronte det og få det på dagsorden. Skal ikke mange tiårene tilbakers hvor det var pinlig og skamlig og fortelle om diverse ting...
Er ikke alt som er bra i dagens samfunn, men på noen områder så har vi heldigvis beveget oss langt fremover.
Hmmm.... Så ka e galt med gamle dager? I stedet for legge deg ned og syns synd i deg selv, bit tennern sammen og gjør deg ferdig.
er vel masse galt/rett med "gamle dager" på samme måte som det er visa vers med dagens dager...
Jeg har jobbet mange år som håndtverker selv, og har aldri lagt meg ned og syntes synd på meg selv, har vel tvertom gått extra mila for og få prosjekter i havn. Har det gitt meg noe fordeler? nei, blir knapt lagt merke til en gang... Nytter lite den dagen en står der med senskader, enten det er psykisk eller fysisk.
Men kanskje vi bare skulle ringe slaktebilen og få bort alt og alle som viser svakhetstegn(?). Funket jo flott sett med noens øyner en gang i fjern fortid...
[hr] Moderator: Innlegget er moderert
Siste redigering: Sunday, November 4, 2012 7:06:22 AM av psv021
Fjernet de siste 3 innleggene fra i natt rundt kl 04.00. Ikke imponert. Antar at tonen brukt har sammenheng med tidspunkt for innlegg. Håper diskusjonen kan fortsette like konstruktivt som den startet. Trådstarter har et reelt og viktig problem, og spør om råd.
To uker sykemelding? Og det er alt iløpet av hvor mange år?
Mamma og pappa har tilsammen 3 dager sykefravær totalt på to yrkeskarrierer på tilsammen ca 80 år (mamma har null og pappa har tre dager). Mamma har dog noen dager fravær fra da hun var hjemme med meg og/eller søsteren min om vi var syke når vi var små.
Du ref. til 70-80 tallet etc. da var det ikke slikt. Vel, det var nesten ikke skillsmisser heller da, ei var det noe særlig med overgrep av noen sort osv osv. poenget er vel at vi har kommer videre og det faktisk er lov og snakke "høyt" om slike ting også. I de årene du referere til så var alt slikt bannlyst.
At det er ca. 600 personer som tar selvmord og nesten 6000 som prøver på dette hvert eneste år sier vel sitt(?)
Så det og "møte veggen" er ikke noe du skal flåse bort. Blir en smule provesert faktisk!
Men skal forøvrig være enig i at det nok er en del som bruker dette utrykket med og "møtte veggen" litt for lett i dag, men når vi ser hvordan sammfunnet utvikler seg i rekord tempo og hvikle krav det stilles på de de fleste områder så er det ikke så rart i grunn.
Så før du legger ut mer om dine personlige meniger om folk som faktisk sliter så avse heller en time eller to på og lese deg litt opp på tema. Finnes mye informativt om det på nett. Google er en god start! :)
Du er vel mest et gufs fra "gamle dager" slik du legger ut om at du ikke "skjønner det og møte veggen"
..og ja, folk er faktisk forskjellige... Om du ikke vet dette så ja.....
Mange - de fleste egentlig - feilberegner hvor krevende et stort prosjekt blir. Det er et fint kapittel om det i boken "Thinking, Fast and Slow" av Daniel Kahneman. Det er neppe slik at den beste løsning er å alltid fullføre et prosjekt, når man oppdager at det ikke blir helt som man ønsker.
Hmmm.... Så ka e galt med gamle dager?
I stedet for legge deg ned og syns synd i deg selv, bit tennern sammen og gjør deg ferdig.
Har bygget mitt eget hus.
Jeg var "hyperaktiv" i 10år før veggen kom brått. Bare en tur til butikken for å kjøpe melk gjorde at jeg ikke var istand til å gjøre noe annet den dagen.
Synes TS har en god tilnærming og forståelse av hva problemet er. All honnør.
Ha.... Min mor har diagnosen "manisk depressiv", uten at jeg er smittet, nevneverdig,
Har jobbet til kroppen sa stopp. Ædela ryggen........Tenkte selv at nå har jeg ødlagt alt. Husbygging, friluftsliv alt.... Jævla idiot...ka ska du gjøre nu? Presset for langt? Sku ikke klare å tørke mæ i ræva sjøl engang, totalt ødlagt.
2 uker sykemeldt og 3 måneder hos kiropraktor berget meg. Kiropraktor fikk meg på bena igjenn, heldigvis. Nu e så bra i ryggen som æ ikke har vært på ti år. Men drar 2-4 ganger årlig til kiropraktor for "oppknekking"".
Har bygget mitt eget hus.
Du er klar over at dette er niks og nada? Hvilken håndverker har ikke opplevd dette og mer til?
Jeg opplever dine innlegg som at du sparker de som ligger nede. At enkelte gir opp for lett, gir deg ingen rett til å avblåse sykdommen som om de skulle vært løgnere alle sammen.
..tror bare du lurer deg selv inn i en stjernesmell om du har det utgangspunkte hele veien.
Ja, reis deg og keep fighting er en bra evne, men noen ganger så skjer det ting i livene til folk hvor dette er _veldig_ vannskeligt og en "går" på seg lidelser en skulle vært for uten.
Feks. så er det ofte sterke grunner til at noen sliter med angst, depresjoner mm.
Og hva i svarte hæ****! har en tur hvor det stort sett handler om pysisk styrke og gjøre med dette? Polfarer/helter av den dimensjon fortjener respekt for sine bragder, men dem har da for F*** langt og gå for og vite hva folk faktisk kan slite med. Kan være alt fra og miste et barn, ha vært utsatt for overgrep, blitt mobbet, slitt med rus. Og disse er større "helter" i mine øyner, spesielt dem som våger og fronte det og få det på dagsorden. Skal ikke mange tiårene tilbakers hvor det var pinlig og skamlig og fortelle om diverse ting...
Er ikke alt som er bra i dagens samfunn, men på noen områder så har vi heldigvis beveget oss langt fremover.
er vel masse galt/rett med "gamle dager" på samme måte som det er visa vers med dagens dager...
Jeg har jobbet mange år som håndtverker selv, og har aldri lagt meg ned og syntes synd på meg selv, har vel tvertom gått extra mila for og få prosjekter i havn. Har det gitt meg noe fordeler? nei, blir knapt lagt merke til en gang... Nytter lite den dagen en står der med senskader, enten det er psykisk eller fysisk.
Men kanskje vi bare skulle ringe slaktebilen og få bort alt og alle som viser svakhetstegn(?). Funket jo flott sett med noens øyner en gang i fjern fortid...
[hr]
Moderator: Innlegget er moderert
Fjernet de siste 3 innleggene fra i natt rundt kl 04.00. Ikke imponert. Antar at tonen brukt har sammenheng med tidspunkt for innlegg. Håper diskusjonen kan fortsette like konstruktivt som den startet. Trådstarter har et reelt og viktig problem, og spør om råd.
Mamma og pappa har tilsammen 3 dager sykefravær totalt på to yrkeskarrierer på tilsammen ca 80 år (mamma har null og pappa har tre dager). Mamma har dog noen dager fravær fra da hun var hjemme med meg og/eller søsteren min om vi var syke når vi var små.