Noen forslag:

1) Kunne hver bod og hvert ladepunkt få strøm fra huset/leiligheten?  Da trenger man bare en kabel for å få forbruket i boden og ladepunktet registrert på strømregningen der det skal registrerres. 

2) Fordel kostnadene i henhold til sameiebrøken.  En el-bil forbruker ikke voldsomt mye strøm, og mange av dem kjøres ikke veldig langt hver dag, fordi de ikke KAN kjøres langt før de må lades.  En el-bil som kjører for eksempel 10 000 km i året kan tenkes å bruke no slikt som 2000 kWh.  Det tilsvarer omtrent 4 60W lyspærer i kontinuerlig bruk.  Det vil neppe utløse mye følelser om noen bruker strøm tilsvarende fire lyspærer til noe annet enn en bil?

3) La el-bilistene spleise på noen ladepunkter.  Med 44 andelshaverne, hvor mange el-biler kan man regne med på mellomlang sikt?  3? 5? 8?  Hvis de som kjører el-bil deler flatt på kostnadene til disse punktene, og strømmen til bodene forøvrig deles i henhold til sameiebrøken, blir det ikke så voldsomt urettferdig.

4) Strømmåler med manuell avlesning, slik du nevnte.

5) Ta kontakt med noen som kan ha erfaring med problemstillingen, for eksempel Norsk Elbilforening, som får støtte til å drive informasjon ovenfor sameier og borettslag med hensikt å få laget flere ladepunkter.

6) Kontakte Transnova og få dem til å sette i gang et prosjekt for å lage systemet de foreslår, med et "ladekort". 
http://www.transnova.no/wp-content/uploads/2011/12/Sluttrapport-Utvikling-av-tjenester-med-ladestasjonsdata.pdf

7) Sett opp en parkeringsautomat. 

8 ) Selg en lade-lisens som skal ligge synlig foran i bilen.

9) Krev at de som skal lade bilen sin sender en SMS med bilnummeret til et gitt telefonnummer når de starter å lade.  Fordel kostnader basert på antall SMS'er. 

10) Få noen til å lage et system for eksakt måling av antall forbrukte kWh til dere.  Det vil koste litt, men dere kan kanskje selge systemet til andre etterpå og bli steinrike.

Siste redigering: Friday, June 14, 2013 9:24:35 PM av KarstenBeate

Den enkleste løsning er bare et flatt månedlig gebyr. En elbil bruker i området 200-250 Wh/km, inklusive ladetap, og om man tar utgangspunkt i 15 000 km per år (13 000 km er gjennomsnittet), så blir dette i området 3400 kWh. Med marginal pris på ca 80 øre/kWh blir dette 2720 kroner i året, eller 225 kroner i måneden.

Jeg vurderer å kjøpe elbil, og jeg hadde vært ok med å betale 250 kr/mnd, så lenge borettslaget stiller med vedlikehold av strømkontaktene og slikt. Jeg ville også foreslått at det stilles krav til å bruke CEE-stikk. Disse er mer pålitlige - vanlig schuko kan bli slitt, noe som kan fort føre til varmgang om man trekker 16A over lengre tid.

Det vil trolig også komme noen som har lyst på tilgang til trefase-kontakt, eventuelt fastkablet Mennekes-EVSE, eller 32A kurs. Man bør tenke på hvordan å håndtere varierte ønsker.

KarstenBeate Friday, June 14, 2013

Noen forslag:

8 ) Selg en lade-lisens som skal ligge synlig foran i bilen.
...
10) Få noen til å lage et system for eksakt måling av antall forbrukte kWh til dere.  Det vil koste litt, men dere kan kanskje selge systemet til andre etterpå og bli steinrike.

En kombinasjon av disse kunne kanskje være noe? Da jeg så hvem som nylig er blitt leder av Transnova, er det i alle fall et hode som får til utvikling. Mobilett (SMS basert bussbillett i Trondheim) var gammelt nytt for de som tok Gråkallbanen

Utstyret trenger ikke å være spesielt kostbart, 1 styringsenhet og forbruksmåler på hver kurs. Denne kan godt være styrt av BUS og potensialet for en slik skalerbar løsning vil være forferdelig mange borettslag og sameier med felles P-anlegg (for å ikke glemme de med felles utendørs parkering med vintervarme stikk i "kaldere srtøk").

KarstenBeate Friday, June 14, 2013

2) Fordel kostnadene i henhold til sameiebrøken.  En el-bil forbruker ikke voldsomt mye strøm, og mange av dem kjøres ikke veldig langt hver dag, fordi de ikke KAN kjøres langt før de må lades.  En el-bil som kjører for eksempel 10 000 km i året kan tenkes å bruke no slikt som 2000 kWh.  Det tilsvarer omtrent 4 60W lyspærer i kontinuerlig bruk.  Det vil neppe utløse mye følelser om noen bruker strøm tilsvarende fire lyspærer til noe annet enn en bil?

Hvorfor skal det være greit å betale strøm for snyltere? Elbilkjørerer er jo ikke noe annet enn snyltere hele gjengen. De lar oss andre sitte igjen å betale alt sammen.

Fellesvaskerier osv har gjerne poletter som gjelder for en viss tid

Dere har poletter som koster så og så mye (ta en snittpris, strøm er jo som kjent billigere om vinter og dyrere om sommer), ta så et lite tillegg (beregnes ut ifra kostnad på utstyr og beregens å gå i 0 på 10 år kanskje? uten finanskostnader osv) pr polett..

Dere kan selv bestemme hvor lenge en polett skal vare, si kanskje 8 timer? så strømpris for 8 timer kan være feks 8 kr for strøm og 10 kr for utstyr (eller noe sånt..)
Ganske så ryddig, og dersom noen bare lader i 4 timer så "betaler utstyret seg litt fortere ned"

En tanke ihvertfall.

pwb Saturday, June 15, 2013

KarstenBeate Friday, June 14, 2013

2) Fordel kostnadene i henhold til sameiebrøken.  En el-bil forbruker ikke voldsomt mye strøm, og mange av dem kjøres ikke veldig langt hver dag, fordi de ikke KAN kjøres langt før de må lades.  En el-bil som kjører for eksempel 10 000 km i året kan tenkes å bruke no slikt som 2000 kWh.  Det tilsvarer omtrent 4 60W lyspærer i kontinuerlig bruk.  Det vil neppe utløse mye følelser om noen bruker strøm tilsvarende fire lyspærer til noe annet enn en bil?

Hvorfor skal det være greit å betale strøm for snyltere? Elbilkjørerer er jo ikke noe annet enn snyltere hele gjengen. De lar oss andre sitte igjen å betale alt sammen.

Det er vel ingen elbil-eiere som forventer gratis strøm, men man må også se på kostnadene ved å gjøre alt "rettferdig". Er det rettferdig at noen som har dieselbil bruker motorvarmer flere måneder i året, mens noen som har bensinbil må betale en del av dette?

Lønner det seg å sette opp en måler til X antall tusen per biloppstillingsplass for å gjøre ting "rettferdig", når det er snakk om en femtilapp i året i strøm? Skal man kreve at alle bærer en RFID brikke, slik at man kan måle hvem som bruker fellesarealene mest, og fordele kostnadene deretter? Skal de som bor i første etasje i en blokk få dekket en del av oppvarmingskostnadene av de andre, da deres strøm varmer opp leilighetene over? Hva om det er et mildt år - skal tilskuddet være variabelt og basert på været? Skal de som har vaskemaskin og tørketrommel i leiligheten betale for fellesvaskeri? Skal de som ikke har sykkel betale for sykkelbod og sykkelstativ?

Det er et faktum at om man bor i et sameie eller borettslag, så vil aldri noenting være "rettferdig". Det handler om å finne løsninger og kompromisser som alle kan akseptere, uten å være spesielt mye mer misfornøyd enn noen andre.

Noen flere ting å tenke på:

- Om de som skaffer seg elbil skal betale for opplegget for lading, eies dette av borettslaget eller personene som har betalt for det? Har de en bruksrett som følger andelen?
- Om noe i anlegget blir ødelagt (la oss si noen rygger inn i en ladestolpe eller noe), hvem skal betale for utbedringene?
- Om borettslaget skal gjøre dette, har de en plikt til å gjøre dette ASAP, eller er det greit at noen skal stå uten mulighet til å bruke bilen i X antall uker?

Personlig syns jeg dette er den beste løsningen:

- Andelseier varsler borettslag/sameie om behov for ladepunkt, og hvilken type ladepunkt. (Koordinering slik at man får satt opp flere punkt samtidig er ikke dumt. Kostnadene for de ekstra punktene kan f.eks dekkes av borettslag/sameie, inntil det kommer noen som vil ha en bruksrett til ladepunkt, og så kan denne bruksretten selges for det det kostet å sette opp ladepunktet.)
- Borettslag/sameie skaffer anbud og vidreformidler kostnad til andelseier.
- Beslutning tas og borettslaget/sameiet får utført nødvendig arbeid.
- Andelseier dekker kostnader fra sikringskap til biloppstillingsplass, og relevant prosentandel av eventuelle nødvendige oppgraderinger før sikringskap. Borettslag/sameie dekker resten.
- Borettslag/sameie overtar eierskap av fastmontert opplegg for lading. Andelseier får permanent bruksrett som følger andelen, og kan vidreselges.
- Borettsalg/sameie plikter å vedlikeholde og reparere opplegg, andelseier dekker eventuelle oppgraderinger.
- Andelseier betaler et flatt månedlig gebyr for bruk av strøm til lading av elbil, med noe påslag for vedlikehold. Beløp kan justeres årlig, med basis i utvikling av strømpris og målt forbruk.

hro Friday, June 14, 2013

I disse dager ferdigstilles et sameie hvor undertegnende er andelshaver. Det foreligger en sameiebrøk og i denne inngår felles strømkostnader for boder og fellesarealer. Hver bod er utstyrt med dobbelt stikk og er rett ved biloppstillingsplass.

Utfordringen i budsjettet og brøken er at det ikke er tatt hensyn til hjemmelading av el-bil. Gitt at det blir en andel Leaf eiere og andre i sameiet, vil det murre blant de som må betale for naboens "tanking".

Derfor begynner man på tankestadiet å få laget et eget ladeanlegg for sameiet, med individuell måling for hver av de 44 andelshaverne. Sist jeg var borti tilsvarende, var ved utbygging av marina på 90 tallet med manuell avlesning per punkt.

Spørsmålet er om det er noen av de kloke hodene her inne som er i stand til å sette opp en kravspesifikasjon ev vise til løsninger som fungerer med litt mer automatiserte tjenester.

Forresten, det er veldig lurt å finne ut hva som man faktisk har i dag. Det at det er stikkontakter betyr jo ikke at det ikke er behov for oppgraderinger. Er det en 16 A kurs til hver bod? Er det en 16A kurs til 5 boder eller noe slikt? Hvis det er noe ala det siste, så har jo hver biloppstillingsplass egentlig kun ca 3A tilgjengelig, eller 736W. Med denne effekten tar det i området 135 timer å lade en 85 kWh Tesla fra 0% til 100%, eller nesten 6 døgn. Da blir det vel raskt behov for oppgraderinger.

Nå består jo ikke elbilbrigaden bare av donaldbiler!
Hva når første andelseier stiller med Tesla S?
Går den også på lyspærebudsjett?
Med lang rekkevidde og tung gassfot (eller heter det da strømfot?) så tror jeg nok det ligger an til konflikter om ikke kostnaden skal være forbruksbasert.

Ja Espen, der kom du med noen tall mens jeg skrev.

Einar_S Saturday, June 15, 2013

Nå består jo ikke elbilbrigaden bare av donaldbiler!
Hva når første andelseier stiller med Tesla S?
Går den også på lyspærebudsjett?
Med lang rekkevidde og tung gassfot (eller heter det da strømfot?) så tror jeg nok det ligger an til konflikter om ikke kostnaden skal være forbruksbasert.

Ja Espen, der kom du med noen tall mens jeg skrev.

Elbiler har mye mindre variasjon i forbruk enn fossilbiler.

Tesla Model S:

Ca 350 km ekte rekkevidde ved uøkonomisk kjøring, gjennomsnitt over året
Tilgjengelig batteri: ca 83 kWh
Forbruk: ~237 Wh/km
Forbruk inkludert ladetap: ~278 Wh/km

Tesla Model X:

Ca 300 km ekte rekkevidde ved uøkonomisk kjøring, gjennomsnitt over året
Tilgjengelig batteri: ca 83 kWh
Forbruk: ~277 Wh/km
Forbruk inkludert ladetap: ~326 Wh/km

Nissan Leaf:

Ca 110 km ekte rekkevidde ved uøkonomisk kjøring, gjennomsnitt over året
Tilgjengelig batteri: ca 22 kWh
Forbruk: ~200 Wh/km
Forbruk inkludert ladetap: ~235 Wh/km

Mitsubishi i-MiEV:

Ca 90 km ekte rekkevidde ved uøkonomisk kjøring, gjennomsnitt over året
Tilgjengelig batteri: ca 16 kWh
Forbruk: ~178 Wh/km
Forbruk inkludert ladetap: ~209 Wh/km

Opel Ampera:

Ca 50 km ekte rekkevidde ved uøkonomisk kjøring, gjennomsnitt over året
Tilgjengelig batteri: 10,8 kWh
Forbruk: ~216 Wh/km
Forbruk inkludert ladetap: ~254 Wh/km

Altså er worst-case forbruk i området 209-326 Wh/km. Det som også er greit å huske på er at det er nok en del som vil lade noe på jobb og hurtiglade. Altså om man går utifra 15 000 km og 250 Wh/km, så burde dette væremer enn nok i gjennomsnitt. Det blir 3750 kWh, eller 250 kr/mnd med 80 øre/kWh.

Så klart, om borettslaget ønsker det, så er det så klart mulig å differansiere basert på hvilken bil man har, årlig forsikret kjørelenge, om man har tilgang til lading på jobb, osv. Dette lager en god del merarbeid. Da er det kanskje enklere å tilby de som syns 250 kr/mnd er urimelig å sette opp måler.

KarstenBeate Friday, June 14, 2013

2) Fordel kostnadene i henhold til sameiebrøken.  En el-bil forbruker ikke voldsomt mye strøm, og mange av dem kjøres ikke veldig langt hver dag, fordi de ikke KAN kjøres langt før de må lades.  En el-bil som kjører for eksempel 10 000 km i året kan tenkes å bruke no slikt som 2000 kWh.  Det tilsvarer omtrent 4 60W lyspærer i kontinuerlig bruk.  Det vil neppe utløse mye følelser om noen bruker strøm tilsvarende fire lyspærer til noe annet enn en bil?

Er det regnestykket riktig? 2000 kWh på en motor på 80 kW (som i Nissan Leaf) tilsier 25 timers drift på full effekt. Skal man kjøre 10000 km på 25 timer blir snitthastigheten 400 km/t. Riktignok kjører man sjelden med "full gass" uansett drivstoff, men klarer man å holde 100 med 25% av motorens effekt eller 50 med bare 12,5%?

elbil.no sier "Normal lading tilsvarer ca 2,5-3,5 kW, rett oppunder kapasiteten til en 16A-kurs."  Det skulle tilsi at elbilen som bruker 2000 kWh trenger å lades 571 til 833 timer i året eller i snitt 1,6 til 2,3 timer i døgnet. Det kan kanskje passe ved et lavt kjøremønster, elbil.no opererer med 6-12 timer avhengig av størrelse på batteripakken for fullading, da med redusert effekt på slutten av hensyn til batteriets helse, og fullading trenger man neppe hver dag.

Men, legger man opp til "gratis tanking" for beboerne, bør man ta høyde for både på teknisk kapasitet og økonomi at noen vil bruke bilen mye og komme hjem med nær tomme batterier hver dag, og noen husstander vil kanskje skaffe seg mer enn en elbil.