Synes du har valgt feil løsning på forskaling av mur. Vanligvis brukes forskalingsflaker eller kassetter ,spøter (stålstenger som gjennom forskalingen) og kiler + en drøss med 2"x4" (eller 1,5"x3" alt etter som). Sikkert en eller annen på forumet som har ett bilde eller tegning som viser hvordan dette gjøres. Forbanna irriterende (og dyrt) om en slik forskaling svikter.
Ingen har helt rett, men KarstenBeate har nesten rett. Han bommer bare i omregningen fra m2 til løpemeter forskalling. Muren er ikke én meter høy. Trykket er jo også størst nederst. Eller har han helt rett. Vi må anta at betongen er plastisk og derfor oppfører seg som en veske. Dvs. at skjærkreftene er null. Ergo er trykket likt i alle retninger. Trykket mot forskallingen nederst er lik marktrykket og avtar oppover til null på toppen. Bredden har ingenting å si. Intuitivt kan det være litt vanskelig å forstå, men sånn er det. Husk at trykket ( litt enkelt; vekten pr m2) mot bunnen ikke øker selv om muren blir bredere.
Tallene er ikke direkte sammenlignbare. Tallene i tabellen er oppgitt i enheten "lbs psf". Det er "libras per square feet", eller pund per kvadrattomme. Forkortet brukes også "psf", "pounds per square feet", som er det samme. Det er en enhet for trykk ("pressure"). De 600 - 900 kg dukket opp i forbindelse med en anskueliggjøring av hvor mye en kraft på 6 - 9 kN tilsvarer; det er nemlig en kraft som tilsvarer vekten av omtrent 600 - 900 kg. Vi har altså ett sett med tall for trykk og et annet sett med tall for kraft.
Hvis du er interessert i å regne fram og tilbake mellom kraft og trykk, må du hele tiden huske på at kraft = trykk * areal.
Skal man sammenligne tall må det være tall som uttrykker noe sammenlignbart. Kraft og trykk er ikke direkte sammenlignbare. Det er vanskelig å gi svar på spørsmål som "Hva er mest: 4 kilo, 7 meter eller 11 volt?"
Og skal du regne fram og tilbake mellom pund og Newton, og mellom kvadrattommer og kvadratmeter, gir det enda mer regning som man kan snuble i.
Hittil har vi snakket mest om det hydrostatiske trykket, som omtalt øverst på side 30 i Forskalingsboka. Som jeg nevnte er det flere effekter man bør ta hensyn til. Tabellen du viser til, tar også inn stigehastighet og betongtemperatur. Forskalingsboka tar inn disse tingene lenger ned på side 30 og på side 31. Når man tar med stigehastighet, temperatur og vibrering blir formlene veldig mye mer kompliserte enn hva vi har vært innom nå, så da går man i praksis over til å bruke en tabell eller et diagram, slik som du har vist til en tabell nå. Og enda viser ikke tabellen effekten av ulike betongkonsistenser...
Å beregne trykket i betongen, for så å beregne hvilke krefter det gir, er "riktig" måte å gjøre det på. Jeg tviler ikke på at tabellen du viser til er en utmerket tabell. Men jeg er redd det vil bli litt komplisert tabellbruk og matematikk hvis vi skal gjøre dette "riktig" og ta hensyn til alle effekter, og hvis man nå finner alle krefter så er det fortsatt ikke banalt å omsette dette til hvilke planker, skruer og stag man skal bruke i forskalingen.
Bernadiner og holvik har en mer praktisk tilnærming, som nok er bedre tilpasset situasjonen :-)
Tabellen du viser til har store tall. Hundrevis av pund per kvadrattomme, det gir store krefter når man har tusener av kvadrattommer med forskaling...
Jeg tror tabellen og regnestykkene mest er egnet som inspirasjon til å huske at forskaling må lages solid nok, og at selv 60 cm høyde kan gi overraskende store krefter. Betraktningen til Holvik, som inkluderer et resultat som 'en drøss med 2"x4"', sier litt om at dette bør være solid, og at det ikke er lett å beregne alt her nøyaktig hverken med formler eller tabell
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Hvis du hadde kikket litt til på det nettstedet du refererer til www.gatesconcreteforms.com/basics.htm så ser du også at de har en god illustrasjon/video som viser at trykket er det samme uavhengig av tykkelsen på veggen. (Se water column test)
Synes du har valgt feil løsning på forskaling av mur. Vanligvis brukes forskalingsflaker eller kassetter ,spøter (stålstenger som gjennom forskalingen) og kiler + en drøss med 2"x4" (eller 1,5"x3" alt etter som). Sikkert en eller annen på forumet som har ett bilde eller tegning som viser hvordan dette gjøres. Forbanna irriterende (og dyrt) om en slik forskaling svikter.
Ja, hva skal man si, jeg er selvbygger, litt risiko må man ta, er jo ikke noe gøy hvis man ikke kan lage ting selv? Har ikke behov for å bygge med forskalings kassetter og malthus stag, det er ikke selvbygger gøy! Jeg vil gjøre det selv:-) Materialene jeg bruker har jeg enten fått gratis eller betalt symbolsk verdi for, type 200 kr! Mange vil sikkert si, dette kunne du mye lettere murt i Leca, ja riktig det, men jeg skal støpe nytt gulv i den gamle garasjen også, så da kommer betongbilen uansett. Til det siste vil jeg bare si, denne skal ikke svikte, det er jo derfor jeg ber om råd på byggebolig.
Da er forankring festet, lagde 16mm hull som jeg dunket ned Biltemas jern for innstøping. Feste armerings-nett også, brukte litt alternativ binding av jerna, sitter som banken dette.
veldig bra svart... faktisk noe av det bedre jeg har lest her de siste 4 år som følger av BB.
Vanligvis brukes forskalingsflaker eller kassetter ,spøter (stålstenger som gjennom forskalingen) og kiler + en drøss med 2"x4" (eller 1,5"x3" alt etter som).
Sikkert en eller annen på forumet som har ett bilde eller tegning som viser hvordan dette gjøres.
Forbanna irriterende (og dyrt) om en slik forskaling svikter.
så vil det gi mye mindre trykk enn 600-900 kg, eller?
Tallene er ikke direkte sammenlignbare. Tallene i tabellen er oppgitt i enheten "lbs psf". Det er "libras per square feet", eller pund per kvadrattomme. Forkortet brukes også "psf", "pounds per square feet", som er det samme. Det er en enhet for trykk ("pressure"). De 600 - 900 kg dukket opp i forbindelse med en anskueliggjøring av hvor mye en kraft på 6 - 9 kN tilsvarer; det er nemlig en kraft som tilsvarer vekten av omtrent 600 - 900 kg. Vi har altså ett sett med tall for trykk og et annet sett med tall for kraft.
Hvis du er interessert i å regne fram og tilbake mellom kraft og trykk, må du hele tiden huske på at kraft = trykk * areal.
Skal man sammenligne tall må det være tall som uttrykker noe sammenlignbart. Kraft og trykk er ikke direkte sammenlignbare. Det er vanskelig å gi svar på spørsmål som "Hva er mest: 4 kilo, 7 meter eller 11 volt?"
Og skal du regne fram og tilbake mellom pund og Newton, og mellom kvadrattommer og kvadratmeter, gir det enda mer regning som man kan snuble i.
Hittil har vi snakket mest om det hydrostatiske trykket, som omtalt øverst på side 30 i Forskalingsboka. Som jeg nevnte er det flere effekter man bør ta hensyn til. Tabellen du viser til, tar også inn stigehastighet og betongtemperatur. Forskalingsboka tar inn disse tingene lenger ned på side 30 og på side 31. Når man tar med stigehastighet, temperatur og vibrering blir formlene veldig mye mer kompliserte enn hva vi har vært innom nå, så da går man i praksis over til å bruke en tabell eller et diagram, slik som du har vist til en tabell nå. Og enda viser ikke tabellen effekten av ulike betongkonsistenser...
Å beregne trykket i betongen, for så å beregne hvilke krefter det gir, er "riktig" måte å gjøre det på. Jeg tviler ikke på at tabellen du viser til er en utmerket tabell. Men jeg er redd det vil bli litt komplisert tabellbruk og matematikk hvis vi skal gjøre dette "riktig" og ta hensyn til alle effekter, og hvis man nå finner alle krefter så er det fortsatt ikke banalt å omsette dette til hvilke planker, skruer og stag man skal bruke i forskalingen.
Bernadiner og holvik har en mer praktisk tilnærming, som nok er bedre tilpasset situasjonen :-)
Tabellen du viser til har store tall. Hundrevis av pund per kvadrattomme, det gir store krefter når man har tusener av kvadrattommer med forskaling...
Jeg tror tabellen og regnestykkene mest er egnet som inspirasjon til å huske at forskaling må lages solid nok, og at selv 60 cm høyde kan gi overraskende store krefter. Betraktningen til Holvik, som inkluderer et resultat som 'en drøss med 2"x4"', sier litt om at dette bør være solid, og at det ikke er lett å beregne alt her nøyaktig hverken med formler eller tabell
Wow! Ikke bare har du fått med deg alt, men du har også sett at det mangler en multiplikasjon med 0.6 der! Takk! Respekt!
Hvis du hadde kikket litt til på det nettstedet du refererer til www.gatesconcreteforms.com/basics.htm så ser du også at de har en god illustrasjon/video som viser at trykket er det samme uavhengig av tykkelsen på veggen. (Se water column test)
Vanligvis brukes forskalingsflaker eller kassetter ,spøter (stålstenger som gjennom forskalingen) og kiler + en drøss med 2"x4" (eller 1,5"x3" alt etter som).
Sikkert en eller annen på forumet som har ett bilde eller tegning som viser hvordan dette gjøres.
Forbanna irriterende (og dyrt) om en slik forskaling svikter.
Ja, hva skal man si, jeg er selvbygger, litt risiko må man ta, er jo ikke noe gøy hvis man ikke kan lage ting selv? Har ikke behov for å bygge med forskalings kassetter og malthus stag, det er ikke selvbygger gøy! Jeg vil gjøre det selv:-) Materialene jeg bruker har jeg enten fått gratis eller betalt symbolsk verdi for, type 200 kr! Mange vil sikkert si, dette kunne du mye lettere murt i Leca, ja riktig det, men jeg skal støpe nytt gulv i den gamle garasjen også, så da kommer betongbilen uansett. Til det siste vil jeg bare si, denne skal ikke svikte, det er jo derfor jeg ber om råd på byggebolig.
Feste armerings-nett også, brukte litt alternativ binding av jerna, sitter som banken dette.