Så langt jeg skjønner kan ikke huseier pålegge deg å betale andeler i faste kostnader, som f.eks. drift av varmesentral, vedlikehold etc. Dette skal dekkes av den månedlige husleien du allerede har betalt.
Tiltredes. I et nyere boligfelt ble det stilt krav om at alle nye bygg måtte koble seg til et nytt, lokalt fjernvarmeanlegg. Man må også forplikte seg til å betale en gitt pris pr. kilowattime. Problemet er at denne er satt så høyt at de fleste velger annen oppvarming i stedet for fjernvarmen - med påfølgende dårlig salg for fjernvarmeleverandøren. Relevansen til denne tråden er at pris og avregning må være avtalt på forhånd. Jeg synes også det ikke er til utleiers fordel at leier ikke har kunnet sjekke forbruket regelmessig underveis, og lagt opp videre forbruk utfra påløpt kostnad.
Ingen som reagerer på forbruket? Til og med hvis dette er effekt ut fra varmepumpe(med varmvann?) så er 17600 kwh til oppvarming hinnsides til 110kvm i tek10 standard. Jeg hadde leilighet på105 i en bygård fra 1904 med 3m i takhøyde (etterisolert 50mm innvenndig og vinduer fra 80-tallet) og brukte ca18000kwh på et år totalt med direkte elupvarming.
Dette høres ut som hele husets oppvarmingsbehov inkl varmtvann (ca300kvm)
På 110kvm tek10 så er vel maks tenkbart forbruk på oppvarming og varmvann ca 7000-8000kwh... Mvh Sakke
Du kan på ingen måte kreve egen varmemåler til utleie, det er fullt akseptert å ta totalkostnaden og fordele mellom egen del og utleie-del ut fra antall kvadratmeter, og det er nettopp det som menes med "regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen av disse på eiendommens husrom." Men man kan ikke ta høyere pris (enten man regner dem pr kW eller andel av totalkostnaden) enn den man faktisk har betalt selv, (og fordelt i forhold til areal), og da er det forbruket til varmepumpa som er av betydning, og IKKE hvor mange kW varmemåleren viser utleiedelen har brukt, ganget med en kunstig høy kW-pris...
Ref. husleieloven § 3-4: "I eiendom med felles anlegg for levering av varme eller varmt vann kan et flertall på to tredjedeler av leierne kreve at det blir installert apparat for måling av den enkeltes forbruk. Det samme flertall av leierne kan kreve at det blir installert apparat for måling av den enkeltes forbruk av vann og avløp. Utleieren kan i så fall over et tidsrom på ett år utlikne omkostningene ved slike installasjoner på samtlige leiere i eiendommen." [1]
Så joda, om man bare betaler for måleren og installasjon av denne selv kan man faktisk kreve akkurat det. Men det er også riktig som du sier, det er samtidig fullt ut akseptert å fordele på kvadratmeter også. I de aller fleste tilfeller er dette den mest rasjonelle løsningen, en skikkelig energimåler for vann koster tross alt mye penger. Det bør etter mitt skjønn imidlertid være avtalt/spesifisert på forhånd hvilken metode som skal brukes (dette gjelder spesielt om det finnes en måler, man kan ikke som utleier komme i ettertid å opplyse om at det finnes en energimåler uten at leietaker har vært klar over dette).
Om man har måler som viser faktisk forbruk ville jeg vært skeptisk om denne ikke var tilgjengelig for avlesning og kontroll av leietaker. Jeg mener at et minimumskrav er at leietaker og utleier kontrollerer og avleser måler i fellesskap ved innflytting og utflytting, og at måleren er av en slik art at den ikke lett kan tukles med.
Dette er klønete av huseier, hadde man avtalt en fast sum til oppvarming på forhånd hadde det vært mye enklere. Han hadde da kunne avtalt bidrag både til anlegget og til strømforbruket.
Med mindre leietager har luftet med åpne vinduer året rundt, er målingen på 17000 kwh energi (kun til oppvarming) feil, gitt TS opplysninger om bygningen.
Jeg mener heller ikke at det er riktig å kun betale for forbrukt strøm, da et vannbårent anlegg ofte har større kostnader til avskriving av investeringen enn strømforbruket. Men dette burde vært avtalt på forhånd. F.eks et fast beløp på 1.000 kr til oppvarming er ikke noe de fleste ville reagert på. Eller at utleier tilbyr grunnvarme, typisk maksimalt 22 grader. Dersom leietager vil ha det varmere må dette tas på egen strømregning. Da unngår man unødig sløsing med varmen.
Hvis en skal dekke noe så er det kun forbruk, star jo det i lovteksten: Er det avtalt at leieren skal bidra særskilt til utleierens utgifter ved forbruk av elektrisitet eller brensel i eiendommen, kan leieren kreve at utleieren hvert år legger fram regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen av disse på eiendommens husrom.
Dette er klønete av huseier, hadde man avtalt en fast sum til oppvarming på forhånd hadde det vært mye enklere. Han hadde da kunne avtalt bidrag både til anlegget og til strømforbruket.
Om huseier ønsker at leietaker skal betale for energi (strøm, varmtvann) utenom det leietaker betaler i fast, månedlig leie, så skal dette være faktisk påløpte energiutgifter fordelt på eiendommens boenheter. Leietaker kan da kreve å få fremlagt regnskap som viser faktisk påløpte utgifter og hvordan disse er fordelt på eiendommens boenheter. Huseier kan ikke kreve å få dekket faste utgifter ut over månedlig leie.
Huseier kan for eksempel ikke kreve å få dekket utgifter til vann og avløp om dette faktureres som en fast avgift fra kommunenes side. Dersom det er installert vannmåler for tappevann kan imidlertid huseier skrive i leiekontrakten at avgift til vann fordeles forholdsmessig mellom boenhetene etter avregnet forbruk. Dette må være avtalt på forhånd, og er bare lov om kostnaden er avregnet etter faktisk forbruk! Også her har leietaker krav på å se regnskap over avregningen mellom boenhetene på eiendommen.
Med mindre leietager har luftet med åpne vinduer året rundt, er målingen på 17000 kwh energi (kun til oppvarming) feil, gitt TS opplysninger om bygningen.
Ja, mest sannsynlig. Jeg holder en knapp på det HSt indikerer over, at dette er basert på måling med feil deltaT. Eller en billig jalla-kina-måler som er helt ute på viddene. Er f. eks. retur-temp sensor korrekt tilkoblet? Om denne henger i løse luften så blir alt helt feil.
Jeg mener heller ikke at det er riktig å kun betale for forbrukt strøm, da et vannbårent anlegg ofte har større kostnader til avskriving av investeringen enn strømforbruket. Men dette burde vært avtalt på forhånd. F.eks et fast beløp på 1.000 kr til oppvarming er ikke noe de fleste ville reagert på. Eller at utleier tilbyr grunnvarme, typisk maksimalt 22 grader. Dersom leietager vil ha det varmere må dette tas på egen strømregning. Da unngår man unødig sløsing med varmen.
Dette er etter mitt syn feil. Husleieloven er tydelig på at i tillegg til fast, månedlig leie, så kan det kun kreves inn kostnader knyttet til energi, vann og avløp om disse knyttes til et faktisk, målt forbruk. I tillegg til husleieloven se f.eks. informasjons-flyer i ref. [1].
Alle andre kostnader knyttet til drift av eiendommen, enten det er avgifter (renovasjon, eiendomsskatt), drift, vedlikehold eller investeringskostnader skal dekkes av den faste, avtalte husleien.
Problemstillingen er imidlertid litt sær, siden huseier ved inngåelse av leieforholdet står (tilnærmet) fritt til å fastsette den faste, månedlige leien.Så om huseier ønsker 10 000 kr/mnd i leie og 1000 kr/mnd til å dekke investeringer i varmeanlegg så kan huseier selvfølgelig kreve en leie på 11 000 kr/mnd. Dette er ikke noe problem så lenge det skrives i kontrakten at leien er på 11 000 kr/mnd. Men om det er avtalt at det skal betales 10 000 kr/mnd i leie pluss at leietaker skal betale for faktisk forbrukt energi, kan altså ikke huseier komme i etterkant å kreve 1000 kr/mnd i faste utgifter til investeringer og drift i varmeanlegg.
For trådstarter sitt tilfelle så har han/hun betalt sin faste, månedlige leie, og avtalt med utleier at han/hun skal betale for faktisk forbrukt energi i tillegg. Da kan ikke huseier komme med alle andre sekundære kostnader som investeringer, renter, avskrivinger, vedlikehold og sydenferie til kona og kreve dette dekket i tillegg. Om huseier ønsker å få dekket kostnader til energi for leietaker, så må korrekt regnskap fremlegges. Her bør det som et minimum fremkomme huseiers faktiske kostnader, som er elektrisitet, samt hvor stor andel av dette leietaker har brukt.
Til info, det selges brukte skikkelige energimålere på ebay. Vanlig brukt bl.a. I Tyskland. Disse synes å bli skiftet på rutinemessig basis, trolig med masse gjeværende gangtid.
Et problem her er at det ikke foreligger en klar avtale, med avtalt pris.
La oss anta at det hadde eksistert, med energimåler på varmtvann til VBV, og at fram til et visst tidspunkt var denne produsert av en elkolbe. Så moderniserer "leverndøren" (utleieren), investerer en betydelig sum i en VP, som gir ham en betydelig øket kapitalkostnad. Gir utleierens kapitalkrevende investering leieren krav på å få redusert prisen på varmen til en tredel?
Generelt: Når man kjøper en vare/tjeneste til en avtalt pris, gjelder avtalen uansett om leverandøren reduserer sine kostnader. Det blir særlig merkbart når en vesentlig del av kostnaden flyttes over fra marginalkost til kapitalkost.
Problemet her her at det ikke foreligger konkret avtale av pris. Hadde det eksistert, ville jeg reagert på en pris på 1 kr/kWt, men bare fordi prisen er urealistisk høy, ikke fordi den dekker alle leverandørens kostnader (investering + løpende strømkostnad). Se det andre veien: En avtale om pris pr kWt ville gjelde også 2010-vinteren, og om vi får en tilsvarende vinter igjen - da kunne ikke huseier kreve at fastprisavtalen skulle fravikes.
Siden det her ikke var noen avtale med pris er saken mer uklar. Men uansett har jeg litt motforestillinger mot at når det er avtalt at det skal betales, legger kunden seg borti hvilke besparelser leverandøren gjør på sin side. Du kjøper et produkt, ikke en produksjonsmetode.
Tiltredes.
I et nyere boligfelt ble det stilt krav om at alle nye bygg måtte koble seg til et nytt, lokalt fjernvarmeanlegg. Man må også forplikte seg til å betale en gitt pris pr. kilowattime. Problemet er at denne er satt så høyt at de fleste velger annen oppvarming i stedet for fjernvarmen - med påfølgende dårlig salg for fjernvarmeleverandøren.
Relevansen til denne tråden er at pris og avregning må være avtalt på forhånd. Jeg synes også det ikke er til utleiers fordel at leier ikke har kunnet sjekke forbruket regelmessig underveis, og lagt opp videre forbruk utfra påløpt kostnad.
Til og med hvis dette er effekt ut fra varmepumpe(med varmvann?) så er 17600 kwh til oppvarming hinnsides til 110kvm i tek10 standard. Jeg hadde leilighet på105 i en bygård fra 1904 med 3m i takhøyde (etterisolert 50mm innvenndig og vinduer fra 80-tallet) og brukte ca18000kwh på et år totalt med direkte elupvarming.
Dette høres ut som hele husets oppvarmingsbehov inkl varmtvann (ca300kvm)
På 110kvm tek10 så er vel maks tenkbart forbruk på oppvarming og varmvann ca 7000-8000kwh...
Mvh
Sakke
Ref. husleieloven § 3-4:
"I eiendom med felles anlegg for levering av varme eller varmt vann kan et flertall på to tredjedeler av leierne kreve at det blir installert apparat for måling av den enkeltes forbruk. Det samme flertall av leierne kan kreve at det blir installert apparat for måling av den enkeltes forbruk av vann og avløp. Utleieren kan i så fall over et tidsrom på ett år utlikne omkostningene ved slike installasjoner på samtlige leiere i eiendommen." [1]
Så joda, om man bare betaler for måleren og installasjon av denne selv kan man faktisk kreve akkurat det. Men det er også riktig som du sier, det er samtidig fullt ut akseptert å fordele på kvadratmeter også. I de aller fleste tilfeller er dette den mest rasjonelle løsningen, en skikkelig energimåler for vann koster tross alt mye penger. Det bør etter mitt skjønn imidlertid være avtalt/spesifisert på forhånd hvilken metode som skal brukes (dette gjelder spesielt om det finnes en måler, man kan ikke som utleier komme i ettertid å opplyse om at det finnes en energimåler uten at leietaker har vært klar over dette).
Om man har måler som viser faktisk forbruk ville jeg vært skeptisk om denne ikke var tilgjengelig for avlesning og kontroll av leietaker. Jeg mener at et minimumskrav er at leietaker og utleier kontrollerer og avleser måler i fellesskap ved innflytting og utflytting, og at måleren er av en slik art at den ikke lett kan tukles med.
[1] https://lovdata.no/NL/lov/1999-03-26-17/§3-4
Med mindre leietager har luftet med åpne vinduer året rundt, er målingen på 17000 kwh energi (kun til oppvarming) feil, gitt TS opplysninger om bygningen.
Jeg mener heller ikke at det er riktig å kun betale for forbrukt strøm, da et vannbårent anlegg ofte har større kostnader til avskriving av investeringen enn strømforbruket. Men dette burde vært avtalt på forhånd. F.eks et fast beløp på 1.000 kr til oppvarming er ikke noe de fleste ville reagert på. Eller at utleier tilbyr grunnvarme, typisk maksimalt 22 grader. Dersom leietager vil ha det varmere må dette tas på egen strømregning. Da unngår man unødig sløsing med varmen.
Når du gjør noe du ikke kan, gjør det skikkelig!
Er det avtalt at leieren skal bidra særskilt til utleierens utgifter ved forbruk av elektrisitet eller brensel i eiendommen, kan leieren kreve at utleieren hvert år legger fram regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen av disse på eiendommens husrom.
Da skal strømkostnad på varmepumpe fordeles.
Om huseier ønsker at leietaker skal betale for energi (strøm, varmtvann) utenom det leietaker betaler i fast, månedlig leie, så skal dette være faktisk påløpte energiutgifter fordelt på eiendommens boenheter. Leietaker kan da kreve å få fremlagt regnskap som viser faktisk påløpte utgifter og hvordan disse er fordelt på eiendommens boenheter. Huseier kan ikke kreve å få dekket faste utgifter ut over månedlig leie.
Huseier kan for eksempel ikke kreve å få dekket utgifter til vann og avløp om dette faktureres som en fast avgift fra kommunenes side. Dersom det er installert vannmåler for tappevann kan imidlertid huseier skrive i leiekontrakten at avgift til vann fordeles forholdsmessig mellom boenhetene etter avregnet forbruk. Dette må være avtalt på forhånd, og er bare lov om kostnaden er avregnet etter faktisk forbruk! Også her har leietaker krav på å se regnskap over avregningen mellom boenhetene på eiendommen.
Ja, mest sannsynlig. Jeg holder en knapp på det HSt indikerer over, at dette er basert på måling med feil deltaT. Eller en billig jalla-kina-måler som er helt ute på viddene. Er f. eks. retur-temp sensor korrekt tilkoblet? Om denne henger i løse luften så blir alt helt feil.
Dette er etter mitt syn feil. Husleieloven er tydelig på at i tillegg til fast, månedlig leie, så kan det kun kreves inn kostnader knyttet til energi, vann og avløp om disse knyttes til et faktisk, målt forbruk. I tillegg til husleieloven se f.eks. informasjons-flyer i ref. [1].
Alle andre kostnader knyttet til drift av eiendommen, enten det er avgifter (renovasjon, eiendomsskatt), drift, vedlikehold eller investeringskostnader skal dekkes av den faste, avtalte husleien.
Problemstillingen er imidlertid litt sær, siden huseier ved inngåelse av leieforholdet står (tilnærmet) fritt til å fastsette den faste, månedlige leien.Så om huseier ønsker 10 000 kr/mnd i leie og 1000 kr/mnd til å dekke investeringer i varmeanlegg så kan huseier selvfølgelig kreve en leie på 11 000 kr/mnd. Dette er ikke noe problem så lenge det skrives i kontrakten at leien er på 11 000 kr/mnd. Men om det er avtalt at det skal betales 10 000 kr/mnd i leie pluss at leietaker skal betale for faktisk forbrukt energi, kan altså ikke huseier komme i etterkant å kreve 1000 kr/mnd i faste utgifter til investeringer og drift i varmeanlegg.
For trådstarter sitt tilfelle så har han/hun betalt sin faste, månedlige leie, og avtalt med utleier at han/hun skal betale for faktisk forbrukt energi i tillegg. Da kan ikke huseier komme med alle andre sekundære kostnader som investeringer, renter, avskrivinger, vedlikehold og sydenferie til kona og kreve dette dekket i tillegg. Om huseier ønsker å få dekket kostnader til energi for leietaker, så må korrekt regnskap fremlegges. Her bør det som et minimum fremkomme huseiers faktiske kostnader, som er elektrisitet, samt hvor stor andel av dette leietaker har brukt.
[1] https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/vedlegg/boby/veiledninger_og_brosjyrer/nr_04_web.pdf
La oss anta at det hadde eksistert, med energimåler på varmtvann til VBV, og at fram til et visst tidspunkt var denne produsert av en elkolbe. Så moderniserer "leverndøren" (utleieren), investerer en betydelig sum i en VP, som gir ham en betydelig øket kapitalkostnad. Gir utleierens kapitalkrevende investering leieren krav på å få redusert prisen på varmen til en tredel?
Generelt: Når man kjøper en vare/tjeneste til en avtalt pris, gjelder avtalen uansett om leverandøren reduserer sine kostnader. Det blir særlig merkbart når en vesentlig del av kostnaden flyttes over fra marginalkost til kapitalkost.
Problemet her her at det ikke foreligger konkret avtale av pris. Hadde det eksistert, ville jeg reagert på en pris på 1 kr/kWt, men bare fordi prisen er urealistisk høy, ikke fordi den dekker alle leverandørens kostnader (investering + løpende strømkostnad). Se det andre veien: En avtale om pris pr kWt ville gjelde også 2010-vinteren, og om vi får en tilsvarende vinter igjen - da kunne ikke huseier kreve at fastprisavtalen skulle fravikes.
Siden det her ikke var noen avtale med pris er saken mer uklar. Men uansett har jeg litt motforestillinger mot at når det er avtalt at det skal betales, legger kunden seg borti hvilke besparelser leverandøren gjør på sin side. Du kjøper et produkt, ikke en produksjonsmetode.