Du skriver lange innlegg som stort sett er gjentagelse av dine tidligere innlegg. Den runddansen orker ikke jeg å være med på. Vi får konkludere med at vi er uenige.
Greit nok. "Problemet" er at du, som de fleste DAB-motstandere, kan lese det samme omigjen og omigjen - og skyve det til siden. "Jeg blir visst nødt til å ignorere det enda en gang". Du skal få lov til det. Men selv om kanksje du bare et begrenset antall ganger har framført anti-DAB-argumenter, er det i all hovedsak de samme mantraer som har blitt messet i årevis, i håp om at de skal gå inn i blodet på folk.
Jeg ønsker å balansere disse mantraene: Når de messes på nytt, da sitter ikke jeg der og sier: Jeg tilbakeviste den påstanden en gang for fire år siden, da behøver jeg ikke gjøre det en gang til. Når argumentet framføres enda en gang fra anti-DAB-lobbyen, framfører jeg mine tilsvar enda en gang.
Om du ikke vil svare på mine argumenter, på annen måte enn at "Det der har du sagt før", da er det greit. Jeg setter pris på saklig motbør mot mine argumenter, men vil du ikke gi det, så avslutter vi her.
Men du burde sørge for at det som skrives er korrekt, at Norge, England og kanskje flate Danmark er de eneste som ruller ut DAB ved å slukkke FM er jo fakta og viser at markedet på DAB er veldig lite. Jeg er spent på lyttertall på radio, noe under 30% tap av lyttere tror jeg ikke de klarer. 50% er også innen rekkevidde tror jeg.
Som profesjonell part burde selger visst bedre, så jeg er redd det viser at DAB verden ikke er så rosenrød som noen vil ha det til
Antar du henviser til Vossingen og hans far.
Ja, det har vært mye mangel på kunnskap, og en bilforhander har ikke nødvendigvis mye peiling på radio; det har vært et problem. I FM-tiden kunne du spurt bilforhandleren om hvilke RDS-funksjoner bilradioen støttet, om det var støtte for både AF og PI, og om TMC er fullt støttet, og de aller fleste forhandlere ville bladd febrilsk i instruksjonsboka uten å ane hva det var snakk om. Noen bilforhandlere vet forskjellen mellom TA og TMC, akkurat som noen bilforhandlere vet forskjellen mellom DAB og DAB+. Men ikke alle. De er bilforhandlere, ikke radioforhandlere.
Jeg er mer kritisk til importøren, som absolutt burde ha holdt seg orientert. I 2016 burde ingen importør ha tilbudt noen bilradio uten DAB+.
Noen sier "dessverre", andre sier "heldigvis": Kunden har også et visst ansvar for å vite hva han kjøper, må ha en viss forståelse. En kunde som i mars 2016 ikke hadde fått med seg at det er nødvendig å forsikre seg om at radioen har støtte for DAB+, har holdt øyne og ører relativt tett lukket; det har blitt gjentatt nesten kontinuerlig i to år. Hvis han "visste" at DAB+ var viktig, men sa som så at "det er så viktig at det har sikkert andre tatt seg av - jeg kan ignorere det", da blir det litt "you asked for it, you got it". Det blir en diskusjon om hva vi kan forvente av en (bil)radio-kjøper, om han burde vite mer enn "jeg skal ha en eller annen slags radio". Jeg mener at for investeringer i klassen (godt) over 10.000 kr må kunden vite noe om hva han skal ha. Hvordan er det med resten av bilen? Der undersøker man motorkraft og girkasse og lakk-kvalitet farge og setetrekk og... Ikke for noe av dette sier man til bilforhandeleren at "Du får velge noe som fungerer for meg". Men det gjør man altså med bilradioen - uansett hvor mye det har vært mast i media om at du må få deg en DAB+ radio om du vil høre riksdekkende sendinger etter 2017.
Uansett: Det går an å få utmerkede DAB-radioer i de aller, aller fleste biler for langt under 14-18.000 kroner. Vossingen sier ingenting om merke/modell, og det kan være ett av de sjeldne unntakene. Eller det kan hende at hvis han røpet det, kunne andre spørre "Hvorfor ikke velge en xxx til 3500 + montering?" Min uerbødige gjetting er at 14-18.000 ikke dekker "tilgjengelige alternativer", men dekker "originalradioer kjøpt gjennom merkeforhandler for et høypris bilmerke". Det er ikke sikkert at bilradioen, selv til en pris på 14-18.000 kr, utgjør så veldig mange prosent av totalprisen på nybilen. Ofte er tilleggsutstyr til kostbare produkter tilsvarende høyt priset, uten at det har noe som helst grunnlag i reelle produksjonskostnader - prisen settes ut fra markedets betalingsvillighet. Kjøpere av høyklasse tyske biler er villige til å betale slike beløp for å få bilprodusentens "original"-radio.
Jeg har aldri hørt om noen bilfabrikk der man bygger bilradioer. Sjansene er store for at det du betaler 14-18.000 for er akkurat samme innmaten som du betaler 2-4.000 for med en Alpine, Pioneer eller Kenwood-logo på fronten (og kan gjerne være laget av en av disse). Komponentprisen for DAB-radio-delen overstiger neppe hundrelappen. Når man kan kreve 14-18.000 for det, er det fordi kundene aksepterer det, istedet for å velge like gode radioer fra andre enn bilprodusenten.
Fikk en DAB av arb.giver ca i 1995. Han ønsket å promotere dab! Ok, var litt mindre en kjøkkenradioen, så ble satt der. Ingen lyd? Nei, selv med frisikt til senderen på Røverkollen måtte den ha radiopisken oppe, veldig praktisk. God lyd? Etter én dag ble det kjørt en blindtest mot resten av familien med vekselvis dab og gamleradioen. Den gamle Radionette reiseradioen kom på plass igjen, dab ble satt på hylla. Nå reiser den til de evige elekronmarkeder, er bare DAB og må skrotes i disse pluss-tider. Like greit, hjemme har jeg for lengst gått over til nettradio og tv-radio. Trenger foreløpig ingen DAB. I bilene blir det stille eller lokalFM, for gamle skranglekasser til å ville invester i dyr oppgradering.
For meg er dette essensen, tvangsovergang til DAB i to biler blir uønsket dyrt, DAB kommer ikke i frågan før ny bil. (Til nå har jeg hatt dem til 20+ før skroting, så det er enda 5 år før første bil-DAB her.)
Men du burde sørge for at det som skrives er korrekt, at Norge, England og kanskje flate Danmark er de eneste som ruller ut DAB ved å slukkke FM er jo fakta og viser at markedet på DAB er veldig lite.
Kikk gjennom ståa for trekvart år siden (publisert i februar): EBU Digital Radio Report 2016 og se om det stemmer at "Norge, England og kanskje flate Danmark er de eneste". Langt derifra! Sveits har for lenge siden publisert en tidsplan for slukking av FM, men har også uttalt at hvis det ikke oppstår reelle problemer i Norge ifm. slukkingen, kan de komme til å forsere planen.
"Markedet på DAB er veldig lite" - med "små" markeder som Sør-Korea, Kina og Indonesia? Hva er det du snakker om? I Korea alene er det, ifølge Wikipedia, solgt 62 millioner DAB-mottakere som ikke bare handterer radiolyd men også (moderat oppløsning) TV over DAB-nettet - for omlag ti år siden var det noe koreansk ungdom "måtte" ha: Mobil med DAB/DMB-mottaker. EBU-rapporten forteller om en lang rekke europeiske land der DAB-oppbyggingen er i full gang, og tilbudet er stort: Sveits har 123 ulike programtilbud på DAB, Tyskland 279, Italia: 98, Frankrike: 102, Nederland: 67,...
Hvis du har pålitelige kilder som motsier f.eks. European Broadcasting Union med hensyn på kringkasting i Europa, er det fint om du kommer med konkrete referanser. Gjerne også referanser til estimater over markedet for DAB-radioer på verdensbasis.
Get over it: DAB vant fram. For 8-10 år siden kunne man fortsatt få folk til å tro at et annet system ville vinne kampen, men det skjedde altså ikke. DAB er kommet, ikke bare for å bli, men for å ta over. Når du ser hvor treige vi nordmenn har vært til å ta det til etterretning (med parallellsendinger i opptil 21 år!) bør du forstå at det ikke kommer over natta i resten av Europa, men å prøve å fornekte at alt går i den retningen er lovlig naivt.
En annen side er at i diskusjonen om at noen leverandører trekker seg ut av FM-markedet, går det ug og inn om man sier at "Det er bare slukking av FM-nettet vi diskuterer; DAB er noe annet" eller som du her: man "ruller ut DAB ved å slukke FM". DAB er ferdig rullet ut, og har vært det i to år! Selvsagt styrkes nettet kontinuerlig - det gjorde man også med FM-nettet over en periode på 30-40 år - men når et tilbud har vært tilgjengelig i årevis, og to tredeler av alle husstander har skaffet seg DAB-mottaker halvannet til to år før FM slukkes, da har selve slukkingen ingenting med "DAB-utrulling" å gjøre.
Jeg undres: Du mener tydeligvis at NRK burde vært pålagt å fortsette med en foreldet teknologi de aktivt ønsker å kvitte seg med. Gjelder det samme de kommersielle aktørene - P4 og Radio Norge? De ønsker alle sammen å komme seg bort fra FM. Burde Stortinget, eller regjeringen, tvinge en kommersiell leverandør til å tilby noe de ikke ønsker å tilby? Burde Storting/regjering tvinge NRK til å fortsette med gammel teknologi, til en antatt merkostnad på 200 mill kr pr år? Burde Storting/regjering tvinge en kommersiell tjenesteleverandør, som står for den tekniske formidlingen, til å gi NRK et tilbud om fortsatt formidling? Det er velkjent at FM-sendernettet et utslitt og tungdrevet, og oppgradering til fornuftig videre drift vil kreve investeringer i milliard-klassen. Burde Storting/regjering pålegge en kommersiell tjenesteleverandør å gjøre disse investeringene? Eller skal vi definere FM-tilbudet som at "Det må bestå til vi får en fullstendig sammenbrudd i sendernettet; da kan det nedlegges?
Fattern fikk nettopp pris på å oppdatere radioen i bilen til dab+. 12000,- for billigste og 18000,- for dyreste alternativ. Bilen er 9 mnd gammel og fra tyskland. Har allerede premium sound høyt. I bilen.
Da gjorde han en dårlig investering for ni måneder siden. Hvis han ved anskaffelsen i mars 2016 ikke tok hensyn til at det fra 2017 er nødvendig å ha en DAB+-radio om du vil høre på riksdekkende kanaler, da må det karakteriseres som "mot bedre vitende". Eller det kommer inn under "visste eller burde ha visst". You asked for it, you got it.
Både bilselger og fattern har tabbet seg ut da bilen har dab. Begge handlet i god tro og mot betre viten.. Ikkje alle henger med på den teknologiske utviklinga.. Og ja, fattern SKAL ha det orginalt. I min verden er dette galskap da prisen tilsvarer en ok bruktbil for min del..
Signatur
Mine svar er basert på ukyndig synsing om ting eg ikkje kan.
Norskamerikaneren på ferie i gamlelandet fortalte at "Over there har vi farmer som er så store at det tar en hel dag for en bil å kjøre rundt dem!". Den norske bonden nikket sindig: "Ja, vi har noen sånne biler her også".
Selvsagt finnes det elendige DAB-radioer, og jeg har mange ganger vært frustert over hva slags elendige skranglekasser produsentene bygger for å formidle den utmerkede lydkvaliteten DAB gir. Det er dramatisk forskjell på lydkvaliteten DAB tilbyr som system, og hva som kommer ut av høyttaleren på en billig skrot-radio. Forskjellen skjer på veien mellom D/A-omformeren og høyttaleren, ikke i DAB-tuneren. Hadde du koblet inn en FM-tuner på samme sted i kretsen som utgangen fra D/A-omformeren, da ville FM-lyden vært like elendig.
Skal du vurdere DAB som system, kan du ikke inkludere massevis av kvalitets-ødeleggende skrot-løsninger som følger etter DAB-tuneren i kjeden; du må se på hva som kommer ut av DAB-tuneren. Alt etterpå er DAB-vurderingen uvedkommende. Har du et lydanlegg med digital-inngang, bruk en DAB-tuner med digital utgang; da påvirker den overhodet ikke lydkvaliteten, og du kan høre hva DAB egentlig formidler av kvalitet.
Eller, siden vi snakker om digital lyd: Bitstrømmen som kommer ut av AAC-koderen på sendersiden er identisk med den som kommer fram til AAC-dekoderen på mottakersiden. Ingenting endrer seg under overføringen. Derfor kan du, for å vurdere lydkvaliteten, AAC-kode lyden og så AAC-dekode lyden, på din egen PC - det er ikke nødvendig å sende den over lufta. Du kan prøve med ulike bitrater, se hvor langt ned du kan gå før kvaliteten blir elendig. Å gjøre det på egen PC betyr også at ekte dobbelt-blindtesting blir mye lettere.
Du behøver ikke engang gjøre det selv. Jeg har nettopp satt sammen 29 ulike lydprøver, med forskjellige instrumenter og annet, i orignial CD-ripping og AAC-kodet/dekodet på 96 og 48 kbps. Sammen med det pakker jeg et ABX-testprogram (WinABX - det krever en Windows-maskin) der du kan direkte sammenligne parvis de tre alternativene av hver lydprøve, og prøve å bestemme om den ukjente "X" er identisk med "A"-alternativet eller "B"-alternativet. Send meg postadressen din som en PM, så legger jeg en DVD-ROM i posten så snart postkontoret åpner igjen. Da kan du komme tilbake med loggene fra WinABX for å vise hvor klart og entydig du kunne identifisere hvilken av de tre alternativene som er den originale CD-rippen, og hva som er "god" (96 kbps) og "måtelig" (48 kbps) AAC-lydkvalitet. Jeg har ikke angitt hva som er hva (du vil ikke vite hva som er originalen), men hvis det er som du sier, har du vel null behov for det ...
Så lenge du bare slår fast at du har en billig skranglekasse av en DAB-radio, og en annen FM-radio som er av bedre kvalitet, da er alt snakk om "blindtesting" uten verdi. Den ikke er dobbelt-blind (du, som testleder, "vet svaret"). Kilden avsløres av synkroniseringen (DAB-lyden kommer senere enn FM-lyden). En lang rekke uvedkommende faktorer er ulike (forsterker, høyttaler, plassering, ...). Selv om du hadde kjørt alternativene gjennom samme kjede (f.eks. ved å bruke en kombinert DAB/FM-radio) kan flere faktorer påvirke vurderingen: Er den ene kilden 1-2 dB sterkere enn den andre vil det ikke oppleves som "sterkere", men som en annen og som regel bedre lydkvalitet. Du har ingen garanti for at signalet DAB-tuneren leverer til forsterkeren er like sterkt som det FM-tuneren leverer, med en toleranse på under 1 dB. Og alternativene er ikke synkroniserte.
Med andre ord: Du har ikke foretatt noen blindtesting. Send meg din brevpost-adresse, så får du anledning til å gjøre det!
I bilene blir det stille eller lokalFM, for gamle skranglekasser til å ville invester i dyr oppgradering.
Jo eldre bil, jo billigere oppgradering: Så å si alle gamle biler har ISO-ramme som "enhver" bilradio passer i. ISO-format DAB-radioer starter under tusenlappen.
Du kan selvsagt si at selv en snau tusenlapp blir for dyrt. Men for nyere biler (som regel med dobbel ISO) blir som regel utskifting noe dyrere. Og skal du ha en modell som kan kobles til rattkontrollene er utvalget mindre, og som regel ikke av de aller billigste. Så det billigste er å ha en gammel bil med ISO-radio.
Lille Sveits står også på listen, om ca 10år så presisjonsnivået er fortsatt ikke her, og at volumet for DAB mottakere i verden er fortsatt for lavt er det fortsatt dekning for å si. Og mange radioer som selges er som Kjell nevner nærmest søppel, selv Hi-Fi klubben selger slike.
Greit nok. "Problemet" er at du, som de fleste DAB-motstandere, kan lese det samme omigjen og omigjen - og skyve det til siden. "Jeg blir visst nødt til å ignorere det enda en gang". Du skal få lov til det. Men selv om kanksje du bare et begrenset antall ganger har framført anti-DAB-argumenter, er det i all hovedsak de samme mantraer som har blitt messet i årevis, i håp om at de skal gå inn i blodet på folk.
Jeg ønsker å balansere disse mantraene: Når de messes på nytt, da sitter ikke jeg der og sier: Jeg tilbakeviste den påstanden en gang for fire år siden, da behøver jeg ikke gjøre det en gang til. Når argumentet framføres enda en gang fra anti-DAB-lobbyen, framfører jeg mine tilsvar enda en gang.
Om du ikke vil svare på mine argumenter, på annen måte enn at "Det der har du sagt før", da er det greit. Jeg setter pris på saklig motbør mot mine argumenter, men vil du ikke gi det, så avslutter vi her.
Antar du henviser til Vossingen og hans far.
Ja, det har vært mye mangel på kunnskap, og en bilforhander har ikke nødvendigvis mye peiling på radio; det har vært et problem. I FM-tiden kunne du spurt bilforhandleren om hvilke RDS-funksjoner bilradioen støttet, om det var støtte for både AF og PI, og om TMC er fullt støttet, og de aller fleste forhandlere ville bladd febrilsk i instruksjonsboka uten å ane hva det var snakk om. Noen bilforhandlere vet forskjellen mellom TA og TMC, akkurat som noen bilforhandlere vet forskjellen mellom DAB og DAB+. Men ikke alle. De er bilforhandlere, ikke radioforhandlere.
Jeg er mer kritisk til importøren, som absolutt burde ha holdt seg orientert. I 2016 burde ingen importør ha tilbudt noen bilradio uten DAB+.
Noen sier "dessverre", andre sier "heldigvis": Kunden har også et visst ansvar for å vite hva han kjøper, må ha en viss forståelse. En kunde som i mars 2016 ikke hadde fått med seg at det er nødvendig å forsikre seg om at radioen har støtte for DAB+, har holdt øyne og ører relativt tett lukket; det har blitt gjentatt nesten kontinuerlig i to år. Hvis han "visste" at DAB+ var viktig, men sa som så at "det er så viktig at det har sikkert andre tatt seg av - jeg kan ignorere det", da blir det litt "you asked for it, you got it". Det blir en diskusjon om hva vi kan forvente av en (bil)radio-kjøper, om han burde vite mer enn "jeg skal ha en eller annen slags radio". Jeg mener at for investeringer i klassen (godt) over 10.000 kr må kunden vite noe om hva han skal ha. Hvordan er det med resten av bilen? Der undersøker man motorkraft og girkasse og lakk-kvalitet farge og setetrekk og... Ikke for noe av dette sier man til bilforhandeleren at "Du får velge noe som fungerer for meg". Men det gjør man altså med bilradioen - uansett hvor mye det har vært mast i media om at du må få deg en DAB+ radio om du vil høre riksdekkende sendinger etter 2017.
Uansett: Det går an å få utmerkede DAB-radioer i de aller, aller fleste biler for langt under 14-18.000 kroner. Vossingen sier ingenting om merke/modell, og det kan være ett av de sjeldne unntakene. Eller det kan hende at hvis han røpet det, kunne andre spørre "Hvorfor ikke velge en xxx til 3500 + montering?" Min uerbødige gjetting er at 14-18.000 ikke dekker "tilgjengelige alternativer", men dekker "originalradioer kjøpt gjennom merkeforhandler for et høypris bilmerke". Det er ikke sikkert at bilradioen, selv til en pris på 14-18.000 kr, utgjør så veldig mange prosent av totalprisen på nybilen. Ofte er tilleggsutstyr til kostbare produkter tilsvarende høyt priset, uten at det har noe som helst grunnlag i reelle produksjonskostnader - prisen settes ut fra markedets betalingsvillighet. Kjøpere av høyklasse tyske biler er villige til å betale slike beløp for å få bilprodusentens "original"-radio.
Jeg har aldri hørt om noen bilfabrikk der man bygger bilradioer. Sjansene er store for at det du betaler 14-18.000 for er akkurat samme innmaten som du betaler 2-4.000 for med en Alpine, Pioneer eller Kenwood-logo på fronten (og kan gjerne være laget av en av disse). Komponentprisen for DAB-radio-delen overstiger neppe hundrelappen. Når man kan kreve 14-18.000 for det, er det fordi kundene aksepterer det, istedet for å velge like gode radioer fra andre enn bilprodusenten.
Som man reder, så ligger man, heter det seg.
Fikk en DAB av arb.giver ca i 1995. Han ønsket å promotere dab! Ok, var litt mindre en kjøkkenradioen, så ble satt der. Ingen lyd? Nei, selv med frisikt til senderen på Røverkollen måtte den ha radiopisken oppe, veldig praktisk.
God lyd?
Etter én dag ble det kjørt en blindtest mot resten av familien med vekselvis dab og gamleradioen. Den gamle Radionette reiseradioen kom på plass igjen, dab ble satt på hylla. Nå reiser den til de evige elekronmarkeder, er bare DAB og må skrotes i disse pluss-tider. Like greit, hjemme har jeg for lengst gått over til nettradio og tv-radio. Trenger foreløpig ingen DAB. I bilene blir det stille eller lokalFM, for gamle skranglekasser til å ville invester i dyr oppgradering.
For meg er dette essensen, tvangsovergang til DAB i to biler blir uønsket dyrt, DAB kommer ikke i frågan før ny bil. (Til nå har jeg hatt dem til 20+ før skroting, så det er enda 5 år før første bil-DAB her.)
Kikk gjennom ståa for trekvart år siden (publisert i februar): EBU Digital Radio Report 2016 og se om det stemmer at "Norge, England og kanskje flate Danmark er de eneste". Langt derifra! Sveits har for lenge siden publisert en tidsplan for slukking av FM, men har også uttalt at hvis det ikke oppstår reelle problemer i Norge ifm. slukkingen, kan de komme til å forsere planen.
"Markedet på DAB er veldig lite" - med "små" markeder som Sør-Korea, Kina og Indonesia? Hva er det du snakker om? I Korea alene er det, ifølge Wikipedia, solgt 62 millioner DAB-mottakere som ikke bare handterer radiolyd men også (moderat oppløsning) TV over DAB-nettet - for omlag ti år siden var det noe koreansk ungdom "måtte" ha: Mobil med DAB/DMB-mottaker. EBU-rapporten forteller om en lang rekke europeiske land der DAB-oppbyggingen er i full gang, og tilbudet er stort: Sveits har 123 ulike programtilbud på DAB, Tyskland 279, Italia: 98, Frankrike: 102, Nederland: 67,...
Hvis du har pålitelige kilder som motsier f.eks. European Broadcasting Union med hensyn på kringkasting i Europa, er det fint om du kommer med konkrete referanser. Gjerne også referanser til estimater over markedet for DAB-radioer på verdensbasis.
Get over it: DAB vant fram. For 8-10 år siden kunne man fortsatt få folk til å tro at et annet system ville vinne kampen, men det skjedde altså ikke. DAB er kommet, ikke bare for å bli, men for å ta over. Når du ser hvor treige vi nordmenn har vært til å ta det til etterretning (med parallellsendinger i opptil 21 år!) bør du forstå at det ikke kommer over natta i resten av Europa, men å prøve å fornekte at alt går i den retningen er lovlig naivt.
En annen side er at i diskusjonen om at noen leverandører trekker seg ut av FM-markedet, går det ug og inn om man sier at "Det er bare slukking av FM-nettet vi diskuterer; DAB er noe annet" eller som du her: man "ruller ut DAB ved å slukke FM". DAB er ferdig rullet ut, og har vært det i to år! Selvsagt styrkes nettet kontinuerlig - det gjorde man også med FM-nettet over en periode på 30-40 år - men når et tilbud har vært tilgjengelig i årevis, og to tredeler av alle husstander har skaffet seg DAB-mottaker halvannet til to år før FM slukkes, da har selve slukkingen ingenting med "DAB-utrulling" å gjøre.
Jeg undres: Du mener tydeligvis at NRK burde vært pålagt å fortsette med en foreldet teknologi de aktivt ønsker å kvitte seg med. Gjelder det samme de kommersielle aktørene - P4 og Radio Norge? De ønsker alle sammen å komme seg bort fra FM. Burde Stortinget, eller regjeringen, tvinge en kommersiell leverandør til å tilby noe de ikke ønsker å tilby? Burde Storting/regjering tvinge NRK til å fortsette med gammel teknologi, til en antatt merkostnad på 200 mill kr pr år? Burde Storting/regjering tvinge en kommersiell tjenesteleverandør, som står for den tekniske formidlingen, til å gi NRK et tilbud om fortsatt formidling? Det er velkjent at FM-sendernettet et utslitt og tungdrevet, og oppgradering til fornuftig videre drift vil kreve investeringer i milliard-klassen. Burde Storting/regjering pålegge en kommersiell tjenesteleverandør å gjøre disse investeringene? Eller skal vi definere FM-tilbudet som at "Det må bestå til vi får en fullstendig sammenbrudd i sendernettet; da kan det nedlegges?
Både bilselger og fattern har tabbet seg ut da bilen har dab. Begge handlet i god tro og mot betre viten.. Ikkje alle henger med på den teknologiske utviklinga.. Og ja, fattern SKAL ha det orginalt.
I min verden er dette galskap da prisen tilsvarer en ok bruktbil for min del..
Norskamerikaneren på ferie i gamlelandet fortalte at "Over there har vi farmer som er så store at det tar en hel dag for en bil å kjøre rundt dem!". Den norske bonden nikket sindig: "Ja, vi har noen sånne biler her også".
Selvsagt finnes det elendige DAB-radioer, og jeg har mange ganger vært frustert over hva slags elendige skranglekasser produsentene bygger for å formidle den utmerkede lydkvaliteten DAB gir. Det er dramatisk forskjell på lydkvaliteten DAB tilbyr som system, og hva som kommer ut av høyttaleren på en billig skrot-radio. Forskjellen skjer på veien mellom D/A-omformeren og høyttaleren, ikke i DAB-tuneren. Hadde du koblet inn en FM-tuner på samme sted i kretsen som utgangen fra D/A-omformeren, da ville FM-lyden vært like elendig.
Skal du vurdere DAB som system, kan du ikke inkludere massevis av kvalitets-ødeleggende skrot-løsninger som følger etter DAB-tuneren i kjeden; du må se på hva som kommer ut av DAB-tuneren. Alt etterpå er DAB-vurderingen uvedkommende. Har du et lydanlegg med digital-inngang, bruk en DAB-tuner med digital utgang; da påvirker den overhodet ikke lydkvaliteten, og du kan høre hva DAB egentlig formidler av kvalitet.
Eller, siden vi snakker om digital lyd: Bitstrømmen som kommer ut av AAC-koderen på sendersiden er identisk med den som kommer fram til AAC-dekoderen på mottakersiden. Ingenting endrer seg under overføringen. Derfor kan du, for å vurdere lydkvaliteten, AAC-kode lyden og så AAC-dekode lyden, på din egen PC - det er ikke nødvendig å sende den over lufta. Du kan prøve med ulike bitrater, se hvor langt ned du kan gå før kvaliteten blir elendig. Å gjøre det på egen PC betyr også at ekte dobbelt-blindtesting blir mye lettere.
Du behøver ikke engang gjøre det selv. Jeg har nettopp satt sammen 29 ulike lydprøver, med forskjellige instrumenter og annet, i orignial CD-ripping og AAC-kodet/dekodet på 96 og 48 kbps. Sammen med det pakker jeg et ABX-testprogram (WinABX - det krever en Windows-maskin) der du kan direkte sammenligne parvis de tre alternativene av hver lydprøve, og prøve å bestemme om den ukjente "X" er identisk med "A"-alternativet eller "B"-alternativet. Send meg postadressen din som en PM, så legger jeg en DVD-ROM i posten så snart postkontoret åpner igjen. Da kan du komme tilbake med loggene fra WinABX for å vise hvor klart og entydig du kunne identifisere hvilken av de tre alternativene som er den originale CD-rippen, og hva som er "god" (96 kbps) og "måtelig" (48 kbps) AAC-lydkvalitet. Jeg har ikke angitt hva som er hva (du vil ikke vite hva som er originalen), men hvis det er som du sier, har du vel null behov for det ...
Så lenge du bare slår fast at du har en billig skranglekasse av en DAB-radio, og en annen FM-radio som er av bedre kvalitet, da er alt snakk om "blindtesting" uten verdi. Den ikke er dobbelt-blind (du, som testleder, "vet svaret"). Kilden avsløres av synkroniseringen (DAB-lyden kommer senere enn FM-lyden). En lang rekke uvedkommende faktorer er ulike (forsterker, høyttaler, plassering, ...). Selv om du hadde kjørt alternativene gjennom samme kjede (f.eks. ved å bruke en kombinert DAB/FM-radio) kan flere faktorer påvirke vurderingen: Er den ene kilden 1-2 dB sterkere enn den andre vil det ikke oppleves som "sterkere", men som en annen og som regel bedre lydkvalitet. Du har ingen garanti for at signalet DAB-tuneren leverer til forsterkeren er like sterkt som det FM-tuneren leverer, med en toleranse på under 1 dB. Og alternativene er ikke synkroniserte.
Med andre ord: Du har ikke foretatt noen blindtesting. Send meg din brevpost-adresse, så får du anledning til å gjøre det!
Jo eldre bil, jo billigere oppgradering: Så å si alle gamle biler har ISO-ramme som "enhver" bilradio passer i. ISO-format DAB-radioer starter under tusenlappen.
Du kan selvsagt si at selv en snau tusenlapp blir for dyrt. Men for nyere biler (som regel med dobbel ISO) blir som regel utskifting noe dyrere. Og skal du ha en modell som kan kobles til rattkontrollene er utvalget mindre, og som regel ikke av de aller billigste. Så det billigste er å ha en gammel bil med ISO-radio.