Anleggene blir ofte byggd med en hvis sirkulasjon hele tiden. Derfor er ofte sløyfen på badet åpen.(uten ventil) Temperaturen på vannet blir da satt for å holde badet varmt. Hvis du har tregulv begrenser dette temperaturen ut på sløyfene. Kan ikke se hvordan man kan temperaturregullere rommene med bare å styre sirkulasjonspumpen. Sirkulasjonspumpene er trykkstyrte og vil gire ned når ventilene lukkes.
PWM ventiler på samlestokk styres ofte med 24v utganger, som finnes i mange versjoner. Denne har innebygget trafo for 24v og settes i rørskapet. Kan styre flere ventiler pr utgang De fleste knx binæruganger kan også brukes for varmestyring, men trenger trafo for 24v i tilleg, eller brukes mot termoshunt ventiler som går på 230v Husk knx og 230v til rørskap.
servoventiler eller ventilaktuatorer. noen samlestokker er det for trangt mellom ventilene til å bruke ekempel denne :
Click1, jeg kan fortsatt ikke lese hvorfor du mener at servoventiler er verre enn on/off. Mitt inntrykk er at on/off er mer vanlig fordi det er billigere. Det er gjerne rørleggeren som leverer ventilene mens elektriker leverer styring, iallefall i knx sammenheng. Jeg mener fortsatt at styring med servoventiler gir ingen praktiske ulemper og all regulering blir finere. Med variabelt turtall på sirkulasjonspumper blir det enda finere regulering. Hvor vidt det er nødvendig med så fin regulering kan sikkert diskuteres men hvis det ikke er ulemper med det kan man ikke si at pwm er bedre. Hvis man ser for seg 3 sløfer med pwm regulering vil det stadig være tilfeller hvor alle sløyfene er stengt eller åpen, dette vil nok jevne seg ut jo flere sløyfer som er aktive. Med servoventiler vil derimot sirkulasjonspumpen jobbe med tilnærmet samme motstand hele tiden. Med gulvsensor kan man sørge for at gulvet aldri blir kaldt selv om man fyrer i peisen.
Det er mest vanlig å benytte termiske ventilaktuatorer (thermal actuator). Når ventilaktuatorer plasseres på samlestokk er det ofte begrenset med plass på selve samlestokken. I fordelerskapet er det plass til en styringsenhet, eller styringsenheten kan plasseres rett i sikringsskapet.
Bilde av en typisk termisk aktuator: Termiske aktuatorer inneholder et termisk element og en voksmasse som varmes opp. Når ventilaktuatoren blir tilført spenning begynner oppvarmingen av voksmassen, som vil utvide seg, og etter hvert åpne ventilen gradvis. Det er en viss treghet i slik regulering, slik at det går gjerne noen sekunder før det begynner å skje noe.
Prinsippskisse for oppbygging av en termisk aktuator:
Slike termiske ventilaktuatorer blir som regel tilført en PWM regulert spenning. Temperaturen på vokselementet blir i så måte regulert, slik at ventilen kan reguleres fra 0 - 100 % åpen.
Styringsenheten som er plassert i fordelerskapet eller sikringsskapet kan styres på mange ulike måter. Uponor selger komplette systemer med romfølere. En god del av disse systemene har oppbygging som blir beskrevet her. Det finnes også styringsenheter som er KNX/EIB baserte, slik som click1 viser til.
KNX basert styringenhet: Også her benytter man som regel termiske ventilaktuatorer, hvor signalet mellom KNX styringsenhet og ventilaktuator er PWM basert. I selve KNX oppsettet kan man ha mange ulike regulerings- og innstillingsmuligheter, avhengig av produsent og type.
For radiatorer, håndkletørkere og andre varmeenheter hvor ventilaktuator er plassert direkte på enheten benyttes det ofte en annen type aktuatorer.
Bruker bildet til click1igjen: Jeg har ikke kjennskap til om disse ventil aktuatorene er basert på et termisk element med voksmasse, eller om de er bygget opp med en liten servomotor. Det er sjeldent man benytter denne type aktuatorer på samlestokker.
Termisk regulering med pwm gir mening, men nå synes jeg det nærmer seg servoventiler i praksis, antakeligvis på rimeligere vis. Men hvis disse er så like som en servoventil blir det enda vanskeligere å forstå hvorfor pwm styring skal være bedre enn servoventiler. Servoventiler er motoriserte ventiler som drives direkte av knx busen, dyrere ja, men det må jo verre den enkleste løsningen? Trenger jo bare en buskabel innom ventilene...
Tror vi nærmer oss sakens kjerne her. vi har vel nå konkludert med at on/off og servoventiler oppfører seg likt reguleringsmessig. On/off styres med pwm slik at man kan justere åpningen så stor man vil. Servoventiler kan også åpnes så mye man vil, men her er det et signal som bestemmer størrelsen på åpningen.
On/off-ventiler er billige, mens servoventiler er dyre(10-gangern) . On\off-ventiler må ha en styringsboks som koster gjerne fra 2-5000 kroner. Det er foreløpig uklart om servoventiler må ha dette. Jeg tror de kan settes på bussen slik som KE sier, men du må ha en måte å regulere dem på. Ellers vil du bare ha en KNX-styrt manuell ventil. Skal det være noen mening må en eller annen software ha innebygd algoritmer for regulering. Du kan sette ventilen halvt åpen f.eks og justere dette opp eller ned til du har sånn ca riktig temperatur. Men med en gang du sier "hold denne temperaturen" så må du ha noe som kan styre det. Dette fordi sløyfa er så lang/treg at du vil få store svingninger i innetemperaturen. Ikke minst når temperaturen ute endrer seg og behovet for varme øker eller minsker. Sløyfa kan bli mindre hvis du legger inn gulvfølere.
Hvis man ikke har bra nok gjennomstrømning så vil man uansett ikke få hele gulvet varmt. Man kan fikse dette ved å ha raskere sirkulasjon og leggemønsteret har nok noe å si. Hvis ikke pumpa er trykkregulert, vil jeg tro at man kan kjøre større hastighet på denne og kompensere for stengte kretser med en bypass-ventil.
I alle tilfellene må man ha en romtermostat og romtermostaten sitter normalt i veggbryteren, man får også veggbrytere med tilkobling til ekstern sensor som kan brukes som gulvsensor. Ser en for eksempel på Gira sine Tastsensor kan man bruke både gulvsensor og romsensor og velge hvordan disse vektlegges. Veggbryterene har også reguleriingen innebygget og sender telegrammet direkte til servoventil eller on/off ventilaktuator. Veggbryterene tar også i mot borte/hjemme/ferie/nattsenking om man vil bruke det.
Så benytter man servoventil er man i mål med kun en veggbryter. Så kan man eventuellt ha magnetbrytere på vinduet for å hindre unødvendig oppvarming av rom som har vindu åpent. Eller man kan benytte tilstedeværelsesdetektorer for å senke temperaturen om det ikke er noen i huset.
Fordelen med forsinkelsen i termiske aktuatorer er at man får en jevnere regulering i varmeanlegget. Ventilen på samlestokken reguleres sakte, både ved åpning, struping og regulering, som bidrar positivt i forhold til trykk og sirkulasjonsendringer i varmesystemet. Forsinkelsen i en termisk aktuator vil også gi jevnere regulering selv om romføler blir utsatt for korte perioder med kald trekk, eksempelvis når man åpner en dør. Termiske aktuatorer er også lydløse, og uten roterende mekaniske deler, og har antagelig lengre mekanisk levetid enn en servoaktuator.
Jeg tror det gode grunner for at de fleste i hovedsak velger termiske aktuatorer.
Men jeg lurer mest på hvordan du har tenkt styre de servo-ventilene med KNX. 1-10V?
Temperaturen på vannet blir da satt for å holde badet varmt.
Hvis du har tregulv begrenser dette temperaturen ut på sløyfene.
Kan ikke se hvordan man kan temperaturregullere rommene med bare å styre sirkulasjonspumpen.
Sirkulasjonspumpene er trykkstyrte og vil gire ned når ventilene lukkes.
PWM ventiler på samlestokk styres ofte med 24v utganger, som finnes i mange versjoner.
Denne har innebygget trafo for 24v og settes i rørskapet. Kan styre flere ventiler pr utgang
De fleste knx binæruganger kan også brukes for varmestyring, men trenger trafo for 24v i tilleg, eller brukes mot termoshunt ventiler som går på 230v
Husk knx og 230v til rørskap.
servoventiler eller ventilaktuatorer. noen samlestokker er det for trangt mellom ventilene til å bruke ekempel denne :
Bilde av en typisk termisk aktuator:
Termiske aktuatorer inneholder et termisk element og en voksmasse som varmes opp. Når ventilaktuatoren blir tilført spenning begynner oppvarmingen av voksmassen, som vil utvide seg, og etter hvert åpne ventilen gradvis. Det er en viss treghet i slik regulering, slik at det går gjerne noen sekunder før det begynner å skje noe.
Prinsippskisse for oppbygging av en termisk aktuator:
Slike termiske ventilaktuatorer blir som regel tilført en PWM regulert spenning. Temperaturen på vokselementet blir i så måte regulert, slik at ventilen kan reguleres fra 0 - 100 % åpen.
Styringsenheten som er plassert i fordelerskapet eller sikringsskapet kan styres på mange ulike måter. Uponor selger komplette systemer med romfølere. En god del av disse systemene har oppbygging som blir beskrevet her. Det finnes også styringsenheter som er KNX/EIB baserte, slik som click1 viser til.
KNX basert styringenhet:
Også her benytter man som regel termiske ventilaktuatorer, hvor signalet mellom KNX styringsenhet og ventilaktuator er PWM basert. I selve KNX oppsettet kan man ha mange ulike regulerings- og innstillingsmuligheter, avhengig av produsent og type.
For radiatorer, håndkletørkere og andre varmeenheter hvor ventilaktuator er plassert direkte på enheten benyttes det ofte en annen type aktuatorer.
Bruker bildet til click1igjen:
Jeg har ikke kjennskap til om disse ventil aktuatorene er basert på et termisk element med voksmasse, eller om de er bygget opp med en liten servomotor. Det er sjeldent man benytter denne type aktuatorer på samlestokker.
On/off-ventiler er billige, mens servoventiler er dyre(10-gangern) . On\off-ventiler må ha en styringsboks som koster gjerne fra 2-5000 kroner. Det er foreløpig uklart om servoventiler må ha dette. Jeg tror de kan settes på bussen slik som KE sier, men du må ha en måte å regulere dem på. Ellers vil du bare ha en KNX-styrt manuell ventil. Skal det være noen mening må en eller annen software ha innebygd algoritmer for regulering. Du kan sette ventilen halvt åpen f.eks og justere dette opp eller ned til du har sånn ca riktig temperatur. Men med en gang du sier "hold denne temperaturen" så må du ha noe som kan styre det. Dette fordi sløyfa er så lang/treg at du vil få store svingninger i innetemperaturen. Ikke minst når temperaturen ute endrer seg og behovet for varme øker eller minsker. Sløyfa kan bli mindre hvis du legger inn gulvfølere.
Hvis man ikke har bra nok gjennomstrømning så vil man uansett ikke få hele gulvet varmt. Man kan fikse dette ved å ha raskere sirkulasjon og leggemønsteret har nok noe å si. Hvis ikke pumpa er trykkregulert, vil jeg tro at man kan kjøre større hastighet på denne og kompensere for stengte kretser med en bypass-ventil.
Veggbryterene tar også i mot borte/hjemme/ferie/nattsenking om man vil bruke det.
Så benytter man servoventil er man i mål med kun en veggbryter. Så kan man eventuellt ha magnetbrytere på vinduet for å hindre unødvendig oppvarming av rom som har vindu åpent. Eller man kan benytte tilstedeværelsesdetektorer for å senke temperaturen om det ikke er noen i huset.
Jeg tror det gode grunner for at de fleste i hovedsak velger termiske aktuatorer.
Ja, pris.