Følgende argumenter mener jeg taler til fordel til servoventil og sikkert termoventil med pwm: -ved riktig legging av sløyfer kan man motvirke den ujevne gulvtemperaturen ved å la sløyfen snu på midten og gå tilbake parallellt med første delen av sløyfen, da vil man oppnå en jevn temperatur på hele gulvet. -man kan velge å ha varmere gulv mot yttervegger eller vinduer som går ned til gulvet. Igjen er leggemønster nøkkelen. -man får ikke dunkelyder i rørene slik som gamle on/off systemer kunne gi når de endret stilling. -man kan lese av feedback på ventilene slik at man vet hvor mye "pådrag" hver sløyfe har, dette er opplysninger som kan brukes til å beslutte om turtemperatur er satt rett. Tar man dette litt videre kan denne feedbacken benyttes til å regulerer turtemperatur. En varmepumpe vil være mer effektiv jo lavere temperatur den er satt til å produsere. -I knx verden vil jeg påstå at installasjonen er enklere, og enkeltes regnestykke ser ut til å være i favør servoventil.
Dere står som vanlig fritt til å argumentere mot meg
-Ved vannbåren varme i tregulv, skal/bør temperaturen på vannet i samlestokken ikke overskride maks temp på tre/parkett gulvet. -På de anleggene jeg har vært borti, er rommene med høyest varmebehov eks: bad, står uten regulering. Temperatur og sirkulasjon blir da regulert for å få ønsket temperatur på badet, uten å få for varmt vann i sløyfene til parkettgulvene på stuen. -Termoshunt ventiler er svært trege, derfor vil du aldri få "dunke lyder" ved åpning/lukking -De fleste KNX utganger for varmestyring har status tilbakemelding, for å vise pådrag, men motoraktuatorer viser tilbakemelding på fysisk stilling på ventilen. -Roth har samlestokker med flowmålere som viser sirkulasjonen på sløyfene. Denne er svært grei for å se og regulere samlestokken for at alle sløyfene skal få rett sirkulasjon. -Uansett regulering er -Termoshunt ventil kan aldri få samme "stilling" som en motoraktuator, da den bare har åpen og lukket posisisjon. Den passer bedre for regulering av "magasinert" varme, ved å fylle hele sløyfen med varmt vann. Åpner og lukker i sekvenser. -Ved stor variasjon i trykk og sirkulasjon ,kan motoraktuatorer gå i "dvale". De er programerte med et mottrykk på ventilen, og ved store variasjoner kan dette gå utenfor grenseverdiene på ventilmotoren. Dette er ikke noe problem ved et godt innregulert anlegg, med rett trykkfall på alle sløyfer.
click1, jeg klarer ikke å koble innlegget ditt til en anbefalling. Du skriver at en termoshunt aldri kan få samme stilling som en motoraktuator. Det er sikkert riktig men for at jeg skal tro på dette ønsker jeg å vite følgende: Hvor langt tid bruke termoventilene fra åpent til stengt og fra stengt til åpent? Det andre jeg vil vite hva som er periodetiden i disse reguleringene. Først da vil jeg vite hvordan disse i praksis beveger seg. Jeg sliter med å forstå hvorfor man argumenterer med at termoventil er bedre enn servoventil, at det er vanlig er ikke noe godt argument, det blir som å si at det er mer vanlig å kjøre toyota enn ferrari, uten at bilene blir sammenlignet. Slik du skisserer får jeg inntrykk av at man hever temperaturen for deretter ta en pause i temperaturreguleringen, da vil man få en variasjon som jeg ikke forstår kan gi noen forskjeller fremfor å ha konstant temperatur. Når man i tillegg legger sløyfene i isolerende materiale som xps med varmefordelingsplater blir det lite magasinert varme, stort sett bare den varmen parketten holder i utgangspunktet. Jeg tror det er bedre for parketten med en jevn temperatur fremfor en sløyfe som endrer seg stadig. En kunne vel i prinsippen bare målt returtemperaturen om man ikke har gulvføler og tatt snittet mellom tur og retur og regulert på det. Jeg velger å ha gulvføler i kombinasjon med luftføler. På bad kan jeg ha gulvføler alene istedet for en åpen sløyfe, at det er vanlig å ha åpent er greit nok, at det skal være en ulempe med en servoventil der vil jeg gjerne få begrunnet, i praksis vil en slik servoventil alltid være åpen men den vil også strupe litt hvis gulvet blir varmere enn ønsket. Jeg tror det er vanlig med en åpen sløyfe for å være sikker på at ikke alle sløyfene er stengt samtidig, hverken mer eller mindre. I de aller fleste tilfellene ønsker man å gjøre det enkelt og idiotsikkert, men det betyr ikke at det er det beste.
En termoshunt ventil bruker 2-3 minutt for å åpne og 2-3 min for å lukke. Periodetiden PWM er variabel, men 15-20 min er ofte brukt. Er også avhengig av lengden på rørsløyfen. Grunnen får å ha en åpen sløyfe, er at hvis alle sløyfer er stengt må rørlegger da sette opp en bypass sløyfe utenfor samlestokken, for å holde sirkulasjonen på anlegget. Åpen bad sløyfe er gjort på alle boliganleggene jeg har vært borti.
Som sagt i tidligere post. Et anlegg med analoge motorventiler er mye mere følsomt for anlegg som ikke er optimalt innregulert med rett hydraulisk balanse på sløyfene. Feil hydraulisk balanse regulering på gulvvarme og radiator anlegg gjør at alle verdier på ventiltilbakemeldinger ikke er til å stole på. Ventilen kan være åpen , men vannet renner ikke inn i sløyfen. PWM regulerte er ikke like følsomme.
Vannet må ha tid til å overføre temperaturen til sine omgivelser (deltaT)
Ved for høyt flow gjennom varme-/kjølebatterier eller radiatorer blir energien fra det sirkulerende vann ikke overført til omgivelsene. Vannet sirkulerer uten den ønskede effekt og med redusert forskjell i temperaturen mellom vannet i frem- og retur-løp. Dette betyr at kjeler ikke kan kondensere og kjøleanlegg får lavere virkningsgrader.
Viktig med den rette vannavkjøling (Δt) Fordelen med høy Δt er mindre vann som medfører mindre tilførselrør, men fare for en stor temperaturforskjell på gulvet. En liten Δt gir mer vann, større rørdimensjon, men en mer jevn temperatur over hele rommet. Velg rørdim. 20x2 som frakter mye vann, som igjen gjør at Δt kan være liten. Bruk Δt = 5ºC for gulvvarme i vanlige oppholdsrom og Δt = 7-8ºC for store haller, lager, verksteder o.l.
Det er jo ikke slik at man ikke regulerer inn sløyfene selv om. man har servoventiler, man kan jo ha begge deler akkurat som med pwm. Hvis man opererer med periodetid på 20 minutter og ventilene bruker flere minutter på å åpne/stenge vil det jo i praksis si at man får stigende temperatur i 10 minutter og synkende temperatur i 10 minutter. I mine ører høres ikke dette fornuftig ut når man legger rørene i eksempelvis xps plater. En servoventil vil etterstrebe samme temperaturen hele tiden. i en annen tråd her snakkes det om åpnetid på 5,5 sekunder så her må det være forskjeller. I betonggulv er det så tregt at det neppe betyr noe men i xps tror jeg man får høye temperatursvingninger med ditt eksempel. ser periodetiden i knx aktuatorer er 180sekund default.
Har man invertervarmepumpe og liten akkumulatortank sammen med et lavtempsystem med rask respons og lite varmelagringskapasitet tror jeg kontinuerlig og variabel strømning i kursene er best. (dvs servoventiler eller pwm-regulerte termoventiler) Da får man jevn/stabil temperatur i gulvene og jevnt belastning på varmepumpen. Lettere å unngå for høy turtemperatur inn på tregulv, og som KE sier vil man slippe å få temperatur som stadig øker og synker i gulvet. DeltaT på et slikt system vil uansett være så liten at det ikke vil være store forskjeller i temp på gulvet der turvannet kommer inn i forhold til der retur går ut.
Disse inverterpumpene som i tillegg regulerer flow for å optimalisere deltaT vil sannsynligvis fungere svært bra også med bare manuelt innjusterte ventiler. Jeg tror det er en veldig god ide å finregulere posisjon på ventilene ut fra returtemperaturen. Og ha 2 forskjellig fastsatt referansepunkt dersom rom/gulv skal ha 2 forskjellige temperaturer gjennom døgnet.
Har man derimot varmelager fra solvarme, vedfyring eller andre systemer som shunter ut varmen har det mindre for seg med kontinuerlig regulering. Enda mindre dersom man har vannbåren i treige/varmemagasinerende gulv med innstøpte kabler, for da vil en "syklus" uansett bli ganske lang.
-Ved vannbåren varme i tregulv, skal/bør temperaturen på vannet i samlestokken ikke overskride maks temp på tre/parkett gulvet.
-På de anleggene jeg har vært borti, er rommene med høyest varmebehov eks: bad, står uten regulering. Temperatur og sirkulasjon blir da regulert for å få ønsket temperatur på badet, uten å få for varmt vann i sløyfene til parkettgulvene på stuen.
-Termoshunt ventiler er svært trege, derfor vil du aldri få "dunke lyder" ved åpning/lukking
-De fleste KNX utganger for varmestyring har status tilbakemelding, for å vise pådrag, men motoraktuatorer viser tilbakemelding på fysisk stilling på ventilen.
-Roth har samlestokker med flowmålere som viser sirkulasjonen på sløyfene. Denne er svært grei for å se og regulere samlestokken for at alle sløyfene skal få rett sirkulasjon.
-Uansett regulering er
-Termoshunt ventil kan aldri få samme "stilling" som en motoraktuator, da den bare har åpen og lukket posisisjon. Den passer bedre for regulering av "magasinert" varme, ved å fylle hele sløyfen med varmt vann. Åpner og lukker i sekvenser.
-Ved stor variasjon i trykk og sirkulasjon ,kan motoraktuatorer gå i "dvale". De er programerte med et mottrykk på ventilen, og ved store variasjoner kan dette gå utenfor grenseverdiene på ventilmotoren. Dette er ikke noe problem ved et godt innregulert anlegg, med rett trykkfall på alle sløyfer.
Jeg sliter med å forstå hvorfor man argumenterer med at termoventil er bedre enn servoventil, at det er vanlig er ikke noe godt argument, det blir som å si at det er mer vanlig å kjøre toyota enn ferrari, uten at bilene blir sammenlignet.
Slik du skisserer får jeg inntrykk av at man hever temperaturen for deretter ta en pause i temperaturreguleringen, da vil man få en variasjon som jeg ikke forstår kan gi noen forskjeller fremfor å ha konstant temperatur. Når man i tillegg legger sløyfene i isolerende materiale som xps med varmefordelingsplater blir det lite magasinert varme, stort sett bare den varmen parketten holder i utgangspunktet. Jeg tror det er bedre for parketten med en jevn temperatur fremfor en sløyfe som endrer seg stadig. En kunne vel i prinsippen bare målt returtemperaturen om man ikke har gulvføler og tatt snittet mellom tur og retur og regulert på det. Jeg velger å ha gulvføler i kombinasjon med luftføler.
På bad kan jeg ha gulvføler alene istedet for en åpen sløyfe, at det er vanlig å ha åpent er greit nok, at det skal være en ulempe med en servoventil der vil jeg gjerne få begrunnet, i praksis vil en slik servoventil alltid være åpen men den vil også strupe litt hvis gulvet blir varmere enn ønsket. Jeg tror det er vanlig med en åpen sløyfe for å være sikker på at ikke alle sløyfene er stengt samtidig, hverken mer eller mindre. I de aller fleste tilfellene ønsker man å gjøre det enkelt og idiotsikkert, men det betyr ikke at det er det beste.
Periodetiden PWM er variabel, men 15-20 min er ofte brukt. Er også avhengig av lengden på rørsløyfen.
Grunnen får å ha en åpen sløyfe, er at hvis alle sløyfer er stengt må rørlegger da sette opp en bypass sløyfe utenfor samlestokken, for å holde sirkulasjonen på anlegget.
Åpen bad sløyfe er gjort på alle boliganleggene jeg har vært borti.
Som sagt i tidligere post. Et anlegg med analoge motorventiler er mye mere følsomt for anlegg som ikke er optimalt innregulert med rett hydraulisk balanse på sløyfene.
Feil hydraulisk balanse regulering på gulvvarme og radiator anlegg gjør at alle verdier på ventiltilbakemeldinger ikke er til å stole på. Ventilen kan være åpen , men vannet renner ikke inn i sløyfen. PWM regulerte er ikke like følsomme.
Vannet må ha tid til å overføre temperaturen til sine omgivelser (deltaT)
sitat:http://www.cova.no/cova_bok_vannvaarne_energianlegg/cova-bok-vannbaarne-energianlegg-23072012-web.pdf
Ved for høyt flow gjennom varme-/kjølebatterier eller radiatorer blir energien fra det sirkulerende vann ikke overført til omgivelsene. Vannet sirkulerer uten den ønskede effekt og med redusert forskjell i temperaturen mellom vannet i frem- og retur-løp. Dette betyr at kjeler ikke kan kondensere og kjøleanlegg får lavere virkningsgrader.
Viktig med den rette vannavkjøling (Δt)
Fordelen med høy Δt er mindre vann som medfører mindre tilførselrør, men fare for en stor temperaturforskjell på gulvet. En liten Δt gir mer vann, større rørdimensjon, men en mer jevn temperatur over hele rommet. Velg rørdim. 20x2 som frakter mye vann, som igjen gjør at Δt kan være liten. Bruk Δt = 5ºC for gulvvarme i vanlige oppholdsrom og Δt = 7-8ºC for store haller, lager, verksteder o.l.
I betonggulv er det så tregt at det neppe betyr noe men i xps tror jeg man får høye temperatursvingninger med ditt eksempel. ser periodetiden i knx aktuatorer er 180sekund default.
Da får man jevn/stabil temperatur i gulvene og jevnt belastning på varmepumpen. Lettere å unngå for høy turtemperatur inn på tregulv, og som KE sier vil man slippe å få temperatur som stadig øker og synker i gulvet.
DeltaT på et slikt system vil uansett være så liten at det ikke vil være store forskjeller i temp på gulvet der turvannet kommer inn i forhold til der retur går ut.
Disse inverterpumpene som i tillegg regulerer flow for å optimalisere deltaT vil sannsynligvis fungere svært bra også med bare manuelt innjusterte ventiler.
Jeg tror det er en veldig god ide å finregulere posisjon på ventilene ut fra returtemperaturen.
Og ha 2 forskjellig fastsatt referansepunkt dersom rom/gulv skal ha 2 forskjellige temperaturer gjennom døgnet.
Har man derimot varmelager fra solvarme, vedfyring eller andre systemer som shunter ut varmen har det mindre for seg med kontinuerlig regulering.
Enda mindre dersom man har vannbåren i treige/varmemagasinerende gulv med innstøpte kabler, for da vil en "syklus" uansett bli ganske lang.