#31
 193     Møre og Romsdal     0
Det springende punktet her er vel "uberettiget". Hvis de som har tatt bildene kan vise til så mye som et ørlite punkt som kan antyde at du muligens har forbrutt deg mot en knøttliten detalj i en intrikat forskrift til en intrikat lov, da vil advokatene stå mot hverandre og kanskje kjempe for titusenvis (eller mer) av advokatregning-kroner.

Det er to sider av saken: Om de hadde rett til å gå inn en åpen dør for å verifisere eller avkrefte at du har forbrutt deg mot en eller annen obskur detalj i lov og forskrifter. Der regner jeg med at det er like vanskelig å få dømt inspektørren som det er å få dømt politifolk.

Det andre er å gjøre disse bildene tilgjengelig for andre enn de fagpersoner som er relevante for inspeksjonen. På det punktet har nok "fornærmede" en adskillig sterkere sak, dersom fotografiene faktisk er gjort tilgjengelige for "allmennheten".

Her blander du kortene litt - dette vil være en straffesak og da vil det være påtalemyndigheten mot kommunen eller inspektørens forsvarer. Det er gratis og anmelde straffbare forhold, og utgifter for oppmøte i retten vil til og med bli dekket.

Bildene og rapporten er fremskaffet ved en straffbar handling, og må etter min mening regnes som et utbytte av ulovlig innstigning i TS' bolig (en straffbar handling). I følge straffeloven § 67 skal: "Utbytte2 av en straffbar handling skal inndras.3 ... Inndragning foretas selv om lovbryteren ... ikke utviste skyld."

Å gå inn i huset er uberettiget og dermed straffbart med mindre inspektøren har en hjemmel som gjør dette lovlig (omtalt som en straffrihetsgrunn i strafferetten). Hvis inspektøren kan vise til en slik hjemmel vil han ikke kunne straffes.

Politiet har en bråte med slike hjemler, både i straffeprosessloven, politiloven og politiinstruksen. Bare førstnevnte krever skjellig eller sterk grunn til mistanke. Hvis politiet anmeldes for å ha tatt seg inn på privat eiendom uten hjemmel, vil det avgjørende spørmål som regel være om vilkårene for bruk av den bestemte hjemmel var tilstede. Når det ikke finnes noe hjemmel til å gå inn, vil spørsmålet trolig være mye enklere. Det må vurderes om det inspektøren har gjort faller inn under den generelle handlefrihet (den ulovfestede frihet alle mennesker har til å gjøre det som ikke er forbudt etter loven), eller om det er ulovlig etter den nevnte lovhjemmel.

Det er vel litt off topic, men for å hive meg på diskusjonen om politiets hjemler: politiet har mange hjemler, blant annet (hentet fra lovdata.no):

Den mest brukte utenfor straffesak er trolig politiloven § 7:
§ 7.Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v.

Politiet kan gripe inn
1 for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser
2 for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet
3 for å avverge eller stanse lovbrudd.
Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.

Og hjemler i politiinstruksen:
§ 8-6.Offentlige møter, forsamlinger o.l.
...
Ved møter og forsamlinger som avholdes offentlig, men i privat lokale eller på privat grunn, har politiet rett til å være til stede, men bør ikke gripe inn for å opprettholde ro og orden eller for å regulere trafikken på stedet uten når arrangøren ber om bistand. Når forholdene krever det, skal likevel politiet gripe inn for å hindre at noen lider overlast eller når den offentlige orden eller sikkerhet utsettes for fare.

§ 8-7.Politiets adgang til å gå inn på privat grunn.
Under tjenesteutførelsen kan en politimann ikke gå inn på privat grunn eller inn i privat hus eller lokale som ikke står under politiets særlige tilsyn, men mindre:
1.Han skal forkynne stevning eller å avgi annen tjenestlig meddelelse
2.Han skal foreta pågripelse, ransaking, beslag eller iverksette andre tvangsmidler i samsvar med regler fastsatt i eller i medhold av lov.
3.Han må gå inn for å forebygge, stanse eller etterforske et lovbrudd som er gjenstand for offentlig påtale, eller en straffbar handling betinget av privat påtale når den påtaleberettigede begjærer dette, eller når det er gitt at inngrep ikke er uønsket.
4.Han må gå inn for å opprettholde den offentlige ro, orden og sikkerhet eller avverge fare for almenheten, eller for enkeltpersoner som befinner seg på stedet. Uten stasjonssjefens samtykke kan politiet ikke gå inn på område undergitt diplomatisk ukrenkelighet.

Mest brukte hjemmel i straffeprosessloven er:
§ 192. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

Men polititjenestepersonen kan bare beslutte ransaking selv hvis:
§ 198.Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann foreta ransaking:
1)på sted som nevnt i § 193
2)når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, eller
3)når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles.

Merk at politiet ikke må ha en skriftlig beslutning:
§ 200. Før ransaking settes i verk, skal beslutningen leses opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses om hva saken gjelder og formålet med ransakingen.

Så det er litt overforenklet å si at politiet bare kan ransake ved skjellig grunn. Men det er helt riktig at politiets tilstedeværelse ikke gir andre hjemmel til å ta seg inn på privat eiendom. Men andre offentlige myndigheter kan bli med politiet på politiets hjemler i visse tilfeller.

   #32
 193     Møre og Romsdal     1
Det ser ut til å være plan og bygningsloven § 33-2 jf. 31-7 som er hjemmelen kommunen utfører tilsyn etter her, og § 33-2 samt forvaltningsloven § 15 som regulerer hvordan tilsynet utføres.


§ 33-2.Undersøkelse på fast eiendom
Plan- og bygningsmyndighetene, eller andre med samtykke fra kommunen, kan foreta måling, utstikking og andre undersøkelser på fast eiendom, med sikte på gjennomføring av loven eller bestemmelser i medhold av loven. Kommunen kan gi andre samtykke til å foreta slik undersøkelse til slik tid som samtykket fastsetter.
Eieren eller brukeren må varsles før undersøkelse finner sted, og kan i tilfelle kreve bekreftelse fra kommunen om at den har gitt samtykke til undersøkelsen. Om gjennomføring av undersøkelsen gjelder forvaltningsloven1 § 15. Lider en eier eller rettighetshaver tap ved undersøkelsen, gjelder oreigningslova2 § 153 om erstatning.
Eier skal gjøre oppmerksom på ulovlige forhold som oppdages ved tilsyn. Plan- og bygningsmyndighetene kan gi eier skriftlig pålegg om retting innen en fastsatt frist, og kan i særlige tilfeller helt eller delvis forby bruk av byggverk eller areal inntil de ulovlige forhold er rettet.

§ 31-7.Tilsyn med eksisterende byggverk og arealer
Plan- og bygningsmyndighetene kan føre tilsyn med eksisterende arealer og byggverk for å påse at det ikke foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold etter denne lov som kan medføre fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø. Tilsyn kan likevel bare føres der det er grunn til å anta at det foreligger forhold som nevnt,eller det skal vurderes pålegg etter §§ 31-3og 31-4.
Enhver som disponerer byggverk, areal eller aktuell del av det plikter å gi vedkommende myndighet nødvendige opplysninger og adgang til å foreta nødvendige undersøkelser.

§ 15.(fremgangsmåten ved gransking o.l.).
Ved gransking, herunder husundersøkelse og bokettersyn, som ikke blir utført på et offentlig kontor eller annet bestemt tjenestested, skal den som leder forretningen, uten oppfordring legitimere seg, meddele formålet med forretningen og oppgi hjemmelen for den. Dette gjelder likevel ikke når den som forretningen angår, kjenner vedkommende og ikke krever det.
Den som forretningen angår, skal ha rett til å ha et vitne til stede. Han skal gjøres oppmerksom på denne rett, med mindre det finnes åpenbart hensiktsløst. Navnet på de personer som er til stede, undersøkelsens gjenstand, formål og lovhjemmel skal skrives ned eller protokolleres.1
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder bare for så vidt de kan gjennomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med forretningen settes i fare.
Den som forretningen angår, har rett til å klage over beslutning om å fremme forretningen. Klage, som kan være muntlig,2 må framsettes straks når vedkommende er til stede, og ellers innen tre dager. Dersom vedkommende forvaltningsorgan finner det påtrengende nødvendig for å gjennomføre sine oppgaver etter loven, kan forretningen gjennomføres før klagesaken er avgjort.3 For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel VI tilsvarende så langt de passer.

Så vidt jeg kan se er loven klar på at TS skulle vært varslet før tilsynet, og at han hadde rett til å være til stede, om han ønsket det sammen med et vitne. Unntaksbestemelsene i forvaltningsloven vil bare kunne anvendes i forvaltningssaker der disse reglene ikke er spesifisert i egen lov. Uansett er det ingen hjemmel her for å ta seg inn i huset uten huseiers tilstedeværelse og samtykke.
   #33
 3,587     0
Her blander du kortene litt - dette vil være en straffesak og da vil det være påtalemyndigheten mot kommunen eller inspektørens forsvarer. Det er gratis og anmelde straffbare forhold, og utgifter for oppmøte i retten vil til og med bli dekket.

Min kommetar var ment å utvide rammene et stykke utenfor TS sin sak, som en mer generell betraktning. I dette konkrete tilfelle har nok TS en god sak om han ønsker å bråke.

Jeg ønsket å påpeke at politiet har langt større rettigheter til å gå inn i din bolig og f.eks. plante overvåkingsutstyr der. Og de har bedt om betydelig utvidede rettigheter til å både gå inn fysisk, gå inn elektronisk, og avlytte. Og de har bedt om å få gjøre det uten å måtte rapportere til noen som helst at de har gjort det. Framfor alt: De vil ha retten til å benytte en rekke slike tvangsmidler ikke for å straffe deg, for du har ikke gjort noe galt, men for å "hjelpe" deg, preventivt, stoppe deg med en gang du begynner å tenke på noe som ikke er i samsvar med politiets lovtolkning og KrFs moral.

Allerede med dagens lover bruker politiet overvåking og sporing av personer som slett ikke er mistenkt for noe kriminelt, bare de har en eller annen tilknytning til noe man mistenker at er kriminalitet. De eneste sakene som kommer ut i media er der hvor det faktisk viser seg at andre personer begikk kriminelle handlinger, og da kan det "forsvares". Ta saken med Sigrid Schetne i 2012, som dessverre fikk en tragisk utgang. Men politiet var ute etter få timer og sporet, meter for meter, hvordan hennes mobil hadde beveget seg, og sendt begjæring til Facebook om beslag av all hennes personlige korrespondanse etc. (FB avviste kravet - en av de få tilfeller der FB gitt meg en viss følelse av respektabilitet), på et tidspunkt da det enda var fullt mulig at hun bare hadde stukket av på en heisatur til Køben. Hvis hun hadde kommet tilbake på slutten av helga, og oppdaget at politiet hadde fullstendig avkledt henne, blottlagt hvert skritt hun hadde gjort, hver notis hun hadde skrevet på FB, ville vi da kunnet forsvare det med at "Jammen tenk om du faktisk var drept? Du skal bare være glad for at de blottla deg!"

I Faiza-saken et par år tidligere ble det jo 'avslørt' at politiet ved å trykke på en knapp kan spore bevegelsene til enhver mobil i hele Norge, uten noen som helst assistanse fra teleselskapene, uten noen forhåndsgodkjenning fra noen dommer. De har fasiliteten direkte tilgjengelig, og bruker dem fritt.

Dessverre endte også Faiza-saken tragisk. Men for et år siden måtte det helt opp til høyesterett for å slå fast at politiets sju måneders telefonavlytting - uten å rapportere noe som helst til noen dommer - av samtaler mellom filmskaper Rolfsen og hans advokat lå utenfor hva politiet har lov til. Det ble i fjor avslørt en rekke tilfeller av at politiet i lang tid har brukt falske basestasjoner for å avlytte mobilsamtaler. Hadde ikke dette blitt avslørt av kritiske journalister ville trolig den lovstridige overvåkingen fortsatt.

Også andre typer maktbruk fra politiets side 'skal', teoretisk, bli loggført, men blir det ikke. Å banke opp, med batong, personer man ønsker å anholde. Å lagre DNA-prøver langt ut over den tiden man etter loven har adgang til. Da politiet for noen år siden brutalt angrept og skadet en farget vaskehjelp ifm. inspeksjon i en bank ("Baidoo"-saken) tok det lang tid før saken kunne behandles i retten fordi 'politiet enda ikke var ferdig med redigeringen av videoen fra overvåkingskameraene' (!!!).

Sorry: Anundsens displer strekker loven så langt det overhodet er mulig å strekke den, og enda et stykker lenger. Med Anundsens eksplisitte velsignelse. Å tro at politiet lar sin overvåking, sin bruk av 'tvangsmidler' (innbrudd, beslag av all slags materiale, sporing, avlytting, ... ) være begrenset av det loven sier, det er å være 'lovlig naiv'. Politiet arbeider ikke på den måten. Lovens begrensinger er et minimum for hva de kan gjøre. Alt ut over det er avhengig av hva som blir avslørt, hva som kan forsvares med at 'jammen det hjelper oss til å fakke terrorister og barnepornografer' samt alt annet som de kan få Spesialenheten for politisaker til å gi seg klapp på skulderen for. Og det er for det aller meste.

Sorry, folks. Sånn er det. I praksis har politiet i Norge praktisk talt like store friheter politiet i land vi absolutt ikke liker å sammenligne oss med. Og de viser at de har disse frihetene.

Jeg vokste opp med politimester Bastian, og husker hvilken avsky vi hadde da vi avslørte da en politibil slo på blålysene for å kunne kjøre snarveien, mot enveiskjøringen, og slå blålyset av i andre enden av gata - en kjøring alle andre kunne straffes for. Det var 'politivold' for førti år siden. I dag er det å kunne ta livet av en farget innvandrer, Eugene Oibora, og bli frikjent for det. (Det var samme politimann i Baidoo-saken, der videoen måtte redigeres av politiet før retten fikk se den.) Tidene har endret seg.

Dette er et stykke utenfor hva trådstarter tok opp, men likevel relatert. Vi akspterer langt større maktbruk fra myndighetspersoner i dag enn for en generasjon siden. Vi har blitt langt mer underdanige. Vi aksepterer langt mer angiveri (bare vi kaller det 'varslere'), og du kan være stolt av å angi din nabo for å ha f.eks. andre prinsipper for sin barneoppdragelse enn hva du selv har. Eller for rot-innlegget i denne tråden: Hvis du som håndverker er inne i et hus for å gjøre en jobb, og du ser ting som ikke har å gjøre med jobben din men som du mistenker at det kan stilles spørsmålstegn ved (f.eks. i forhold til brannsikring, reguleringsplan eller whatever): Hvis du da tilkaller en offentlighetsperson, da er du ikke noen bespottelig 'angiver', da er du en heroisk 'varsler', ikke sant? Jeg er rimelig sikker på at de fleste i Øst-Tyskland så på seg selv som like heroiske 'varslere' som handlet av pur omsorg og ansvarsfølelse som det våre heroiske varlsere gjør. Forskjellen til de håndverkerne som slapp inn kommunens folk trådstarters hus er nok mindre enn vi liker å tenke på.
   #34
 740     0
Der jeg bor er det i hvert fall søknadspliktig med bruksendring.

Jeg gjorde om en ca 32 m2 utvendig bod (forrige eier hadde brukt den til garasje). Jeg søkte om bruksendring (til to soverom) samt fjerning av garasjeport og innsetting av vindu i stedet. Dvs også fasadeendring.

Ble belønnet med 2 ganger kommunalt saksbehandlingsgebyr og en hårreisende tilknytningsavgift for vann og kloakk da boarealet økte selv om det ikke er flere beboere eller flere bad. Vi hadde allerede vannmåler som lager grunnlaget for årlig vann og kloakk avgift.
   #35
 10,486     Akershus     0
At bruksendring er søknadspliktig er ikke noe nytt, men er det søknadspliktig å gjøre arbeider som en gang i fremtiden kanskje kan føre til at man søker bruksendring?

Er det søknadspliktig å legge et lass pukk på gårdsplassen bare fordi det kanskje kan føre til at man en gang i fremtiden drar det utover, støyper og setter en garasje oppå? Garasjen er søknadspliktig, men er forarbeidene, som ikke nødvendigvis må føre til garasje det også?
Signatur
   #36
 193     Møre og Romsdal     2
Ojojoj! Du må sitte på mye kunnskap og innsideinformasjon som jeg ikke har Keal! Resonnementene og konklusjonene dine er mildt sagt utrolige. At vi lever i en politistat, med et politikorps på linje med Stasi i Østtyskland er det ingen tvil om. Og det verste er at nesten ni av ti nordmenn har svært eller ganske høy tillit til politiet (Politiets innbyggerundersøkelse 2014). Det viser nordmenns utrolige naivitet, og manglende evne til å se at de er overvåket og utsatt for et overformynderi uten like. Dessuten har nok politiet manipulert undersøkelsen, så tallene stemmer vel ikke.

Det interessante er at politiet i stedet for å oppklare kriminalitet bruker alle ressurser på å overvåke vanlige folk. Det er skremmende å tenke på at de overvåker alt det hemmelige jeg snakker med mine om, slik at de kan bruke det mot meg en dag. Overvåkning for å forebygge terror liksom! Vi har ikke terror i Norge... Og at de bare gjør som de får beskjed om fra Anundsen og regjeringen viser at de også er med på det. Politiet burde ikke la seg styre av noen, men heller gjøre som de vil selv.
jaf
   #37
 6,305     tromsø     0
Her får bolig eiere brev fra kommunen om "mulig " ulovlig endring. Fordi som frode skriver. Mye er lov, og bruksendring blir det ikke før bruken er endret. Regler tolkes ikke likt. Mye arbeid kan en argumentere for er nødvendig vedlikehold, oppgradering, forsterkning o.s.v. Utskifting av masser i og under gulv kan være nødvendig. Drenering i kjeller kan ikke legges over gulv.