Men hva med co2 da? Hvorfor blir ikke det brukt i privatboliger?
Ved å kikke litt rundt hos de ulike som reklamerer på nett ser jeg ihvertfall at du må regne med at et 2 kg CO2-apparat koster det dobbelte av et 6 kg pulverapparat. På den annen side er ikke et 5 kg CO2-apparat veldig mye dyrere, gjerne mindre enn det tredobbelte av et 6 kg pulver.
Slukkeeffekten er mindre enn både pulver og skum; det er effektivt først og fremst ved væskebranner ("klasse B"), dårligere i treverk, tekstiler etc. ("klasse A"). Det er vel det som gjør at det ikke er godkjent som eneste slukkemiddel i private hjem.
CO2-apparater er "farlige" om de brukes mot mennesker: Ved ekspansjonen faller temperaturen til 75 minusgrader, og blir du sprutet ned, kan du få alvorige forfrysninger.
CO2-apparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn et pulverapparat, ifølge en leverandør.
Så har man også vanntåkeapparater, som jeg vil tro er veldig effektive og som ikke burde gi særlig store sekundærskader. Egentlig bare destillert vann under trykk, så vidt jeg forstår. Kan brukes på elektriske branner i anlegg opp til 1000V. Aldri prøvd eller sett de demonstrert.
Har du kun CO2 tilgjengelig så blir ikke skaden på menneske mer kritisk om en slukker med CO2 enn om en lar være. Kald avkjølt gass er mindre farlig enn mange skulle tro, det dannes en gasshinne mot varme objekter.
Så er det jo kvelningsfaren da, i lukkede rom i alle fall. CO2-anlegg (fastmonterte) er vel mye brukt i tekniske rom, serverrom, maskinrom på båter, osv.
Både leverandører og generelle opplysningskilder på nettet advarer ganske klart og unisont om risikoen for frostskader om CO2-strålen rettes mot mennesker. Det tyder på at man bør utvise en viss forsiktighet ved bruk. Selvsagt skal du ikke unnlate å bruke et CO2-appart for å slukken en brann, om det er det du har, men brenner det i klærne til et menneske ville jeg ikke tømme CO2-apparatet mot vedkommende! Jeg ville langt heller vrengt T-skjorta over hodet og brukt som et "nød-brannteppe", fått personen ned på golvet og til å rulle rundt for å drepe flammer, og fått tak i vann. Det er få steder du har et CO2-apparat men ikke tilgang på vann!
I brannbekjempelse er det ikke så dumt å ha "branntrekanten" (det kalles gjerne det i undervisnings-situasjoner) i bakhodet: For å skape en brann kreves tre ting: Noe brennbart, oksygen, og tilstrekkelig varme. Fjern én av disse, og brannen stoppper.
Å hogge branngater ved en skogbrann er for å fjerne brennbart materiale. Når en brann nettopp er slukket er en av de vesentlige tingene brannfolkene gjør å se etter brennbart materiale som kan fjernes, for å begrense risikoen for at brannen skal kunne blusse opp igjen. Ellers er det ikke så ofte det er aktuelt å fjerne det brennbare etter at brannen har oppstått; det måtte være å fjerne gassflasker fra brannstedet for å unngå bokstavlig talt eksplosiv utvikling av brannen. Eller aller helst: Fjerne dem på forhåhnd - ha dem i brannsikkert skap på ytterveggen av huset.
Pulver, skum og CO2 forsøker på hver sin måte å fjerne oksygenet fra det brennbaret: Pulveret ved å "innkapsle" det brennbare, legge en lufttett hinne utenpå materialet (og derfor er opprenskingen etterpå et griseri). Skummet forsøker å legge et lokk over det brennbare, men som det har vær nevnt her i tråden: Det hender at brannen klarer å "løfte på lokket" og åpne for ny oksygen. CO2 forsøker å trenge alt oksygen til side og ta dens plass; det betinger at "noe" holder CO2-en på plass! Det er meningsløst å bruke et CO2-apparat for å slukke et utendørs bål, eller en husbrann fra utsiden - det minste lille vindpust blåser ny oksygen til bålet. Inne i et mer eller mindre avlukket kammer, et koblingsskap eller noe slikt, kan det virke bedre. Men husk: Vil du kvele en brann ved å fortrenge all oksygen, fortrenger du oksygenet også for alle andre som trenger det f.eks. til å puste!
Vann i alle former har til funksjon å redusere temperaturen til under antennelses-temperaturen for det brennbare stoffet; det har kkke til hensikt å fjerne brannens tilgang til oksygen. Det er fordamping av vannet som gir nedkjøling. Hvis en brann utvikler en megawatt varme, kan i prinsippet denne megawatten spises opp ved å fordampe en halvliter vann i sekundet. Selvsagt er dette idealisert - ved en slukking blir det alltid igjen noe vann som ikke fordamper, og som altså er "bortkastet". (Ideet sett skal brannstedet være tørt etter slukking med vann! Da har alt vannet blitt brukt på den måten det var ment.) Vanntåke er så effektivt fordi vanndråpene er knøttsmå, med stor overflate pr liter, så det fordamper veldig effektivt, og kjøler maksimalt ned. Men å lage en virkelig vanntåke krever gjerne så høyt trykk at det primært er aktuelt i stasjonære anlegg. Men man bør være bevisst dette også når det slukkes med slange (eller dusjeflasker): Jo finere dusj, jo større effektivitet.
Den nedkjølings-effekten man får ved å slippe CO2 ut gjennom en dyse representerer ikke noe vesentlig bidrag til å kjøle ned det brennbare materialet. Selv om temperaturen kan være lav, ned til syttifem blå, skal det relativt lite energi til for å varme opp igjen gassen; den er allerede gass. Det som gjør vann så effektivt er at faseovergangen fra flytende til gass sluker energi. (Det er det samme med overgang fra fast form, is, til vann: Å smelte is, uten å heve temperaturen over 0 grader, krever like mye energi som oppvarming av vannet fra 0 til 80 grader.)
Selvsagt kan / bør man tenke på alle tre sider i trekanten ved brannbekjempelse: Kan du både få fjernet brennbart materiale, og redusert oksygentilgangen til brannen og få kjølt materialet til under antennelsestemperatur er du godt på vei til å stoppe brannen.
For å være litt pedantisk når det begynner å bli sent på kvelden, så snakkes det helst om brannfirkanten. Den fjerde komponenten som kreves for en brann er kjemisk reaksjon/katalysatoren. Slukkemidler som halon fungerer ved å fjerne denne komponenten. Man kan altså slukke en brann uten å ta bort verken brennbart materiale, varme eller oksygen.
Jeg har vært gjennom brann-repetisjoner i Sivilforsvaret i ørten runder med et par års mellomrom; der var det alltid snakk om trekanten. Og når jeg har sett tilsvarende informasjon andre steder har det vært med den for meg velkjente trekanten.
Et kjapt søk viser at man har fått inn brannfirkanten nå. Men det er mange rare forsøk på å forklare hva denne fjerde siden er for noe! Tydeligvis mange som ikke har forstått kjemien.
Nå er jeg langt fra å være ekspert på brannkjemi, men jeg fant noe fornuftig på http://www.brannmannen.no/arkiv/2002.aspx?PID=51&M=NewsV2&Action=1&NewsId=1148. Slukkemidler som halon fungerer ikke ved å fjerne noen katalysator. En katalysator er noe som må være til stede for at en kjemisk reaksjon skal skje, men deltar ikke selv i den kjemiske reaksjonen, og blir derfor ikke "oppbrukt". Ved normal forbrenning er det ikke behov for stoff som "står på sidelinja" av brannen, på katalysator-maner, som kan fjernes.
Det er faktisk det motsatte som skjer: Halon er enanti-katalysator som står på sidelinjen, og som hindrer den kjemiske reaksjonen. Spesifikt: Oksygen-molekyler er O2 - to oksygen-atomer som henger sammen. Til den kjemiske reaksjonen som forbrenningen er, inngår det enkelt-oksygenatomer for å bygge nye forbindelser - O2-molekylene må splittes opp i to enkelt-oksygenatomer. Det er denne oppsplittingen av O2-molekylet halon hindrer. (Ikke spør meg om detaljene i hvordan den effekten oppnås - jeg regner med at den fullstendig forklaringen ligger dypt nede i kjernekjemi-feltet!)
Effekten blir en kveling, ikke ved å fjerne oksygenet fullstendig, men i å hindre O2-molekylene som er der i å gå over i en form (dvs. enkelt-atomer) egnet for forbrenningsprosessen. Nærmest som å sette håndjern på alle lommetyver for å stoppe lommetyverier, selv om tyvene fortsatt går rundt i gatene
Egentlig synes jeg det var unødvendig å innføre en fjerde siden for dette; det er liksom bare for å få fram anti-katalysatorer som en egen slukkemetode. Reelt er det bare en annen måte å hindre tilgangen på "anvendelig" oksygen til brann-prosessen. Det er såpass stor forskjell på virkemåten til pulver, som legger en kvelende hinne over det brennbare materialet for å hindre oksygentilgang, og CO2, som skyver oksygenet til side, at de to også kunne bli sett på som helt ulike slukkemetoder, og fått hver sin kant (om nå det var et mål).
Har vi to kvelingsprinsipper: 1) Sperre oksygenet ute fra materialet, 2) Sørge for at det ikke er noe oksygen i nærheten, da kunne vi gjerne lagt til 3) Sørge for at oksygenet som er der ikke er i en egnet form for å skape brann. Men halon-leverandørene setter nok pris på å få sin egen sidekant, framfor å bare være den tredje måten å kvele en brann på. Sånt er viktig når du skal markedsføre "en helt ny type brannslukkingsanlegg".
Siden denne tråden ikke er så *veldig* gammel og dukker opp som treff nr. 1 i (min) Google når man søker etter skum- eller pulverslukker, så tenkte jeg å legge til min nylig ervervede erfaring og kunnskap:
I ferien oppstod det en situasjon utendørs der jeg fikk behov for å benytte en "dæsj" fra pulverapparatet for sikkerhets skyld. Tror ikke det kan ha vært mer enn 1/2 sekund utløsning. Like vel be det *mye* pulver å fjerne (siden det var utendørs tok jeg det med hageslangen - ikke noe problem).
Jeg måtte nå få fylt på mitt pulverapparat. Henvendte meg til et firma som driver med brannvern, og det var ikke noe problem, kostet 225 kr for innbytteapparat som jeg tok med meg med en gang slik at jeg slapp å være uten brannslukker. Flott service!
Siden jeg nå innser hvor vannvittig mye gris det blir av pulver, ønsket jeg meg et alternativ til dette. Personen jeg snakket med da jeg fikk nytt pulverapparat var hyggelig og kunnskapsrik. Han anbefalte på det sterkeste skum, men samtidig ba han meg om å være veldig oppmerksom på at det er mange forskjellige skumapparater på markedet som ikke alle sammen er gode. Mange er eldre og mindre effektive enn de mest moderne modellene. Mange 6-liters skumslukkere som fremdeles er i handelen har en effekt på kun 21A, og dette gjelder spesielt ofte apparater som selges på Biltema, Coop etc. 21A er mindre enn halvparten av det som er vanlig på pulverapparater i samme størrelse (som oftest er 43A eller av og til 55A). Det finnes imidlertid også veldig effektive skumslukkere på markedet som er 43A, og som også kan slukke frityrbranner (klasse F).
Jeg har derfor bestilt 43A-233B-75F skumslukker som jeg skal ha fremme. Jeg regnet med at denne er effektiv "nok" til de fleste hendelser som kan oppstå, slukking på egen hånd skal tross alt bare skje i en tidlig fase av en brann. Pulverapparatet setter jeg til sides, men ikke lenger unna enn at jeg kan hente det raskt om jeg trenger det også.
Håper at også andre som leser dette styrer unna billige skumslukkere med lav effekt.
Det er forskjell på effektivitet på pulver også når vi først diskuterer effektivitet. Meld dere på brannvernkurs via arbeidsgiver, velforening e.l. det er viktigere faktisk å ha testet et pulverapparat så det ikke er så skumnelt å skulle gjøre dette første gang. At det gjør mye skade får vi leve med, ting kan erstattes.
Ved å kikke litt rundt hos de ulike som reklamerer på nett ser jeg ihvertfall at du må regne med at et 2 kg CO2-apparat koster det dobbelte av et 6 kg pulverapparat. På den annen side er ikke et 5 kg CO2-apparat veldig mye dyrere, gjerne mindre enn det tredobbelte av et 6 kg pulver.
Slukkeeffekten er mindre enn både pulver og skum; det er effektivt først og fremst ved væskebranner ("klasse B"), dårligere i treverk, tekstiler etc. ("klasse A"). Det er vel det som gjør at det ikke er godkjent som eneste slukkemiddel i private hjem.
CO2-apparater er "farlige" om de brukes mot mennesker: Ved ekspansjonen faller temperaturen til 75 minusgrader, og blir du sprutet ned, kan du få alvorige forfrysninger.
CO2-apparat trenger oftere kontroll og vedlikehold enn et pulverapparat, ifølge en leverandør.
Du ser en viss oppsummering på http://tryggerehverdag.no/brannsikkerhet/brannslukningsapparat-skum-pulver-co2/
CO2 er ikke utlukket til hjemmebruk, men de er ikke så generelt anvendelige, og det virker som de bør behandles med mer kyndighet enn f.eks. pulver.
Kald avkjølt gass er mindre farlig enn mange skulle tro, det dannes en gasshinne mot varme objekter.
I brannbekjempelse er det ikke så dumt å ha "branntrekanten" (det kalles gjerne det i undervisnings-situasjoner) i bakhodet: For å skape en brann kreves tre ting: Noe brennbart, oksygen, og tilstrekkelig varme. Fjern én av disse, og brannen stoppper.
Å hogge branngater ved en skogbrann er for å fjerne brennbart materiale. Når en brann nettopp er slukket er en av de vesentlige tingene brannfolkene gjør å se etter brennbart materiale som kan fjernes, for å begrense risikoen for at brannen skal kunne blusse opp igjen. Ellers er det ikke så ofte det er aktuelt å fjerne det brennbare etter at brannen har oppstått; det måtte være å fjerne gassflasker fra brannstedet for å unngå bokstavlig talt eksplosiv utvikling av brannen. Eller aller helst: Fjerne dem på forhåhnd - ha dem i brannsikkert skap på ytterveggen av huset.
Pulver, skum og CO2 forsøker på hver sin måte å fjerne oksygenet fra det brennbaret: Pulveret ved å "innkapsle" det brennbare, legge en lufttett hinne utenpå materialet (og derfor er opprenskingen etterpå et griseri). Skummet forsøker å legge et lokk over det brennbare, men som det har vær nevnt her i tråden: Det hender at brannen klarer å "løfte på lokket" og åpne for ny oksygen. CO2 forsøker å trenge alt oksygen til side og ta dens plass; det betinger at "noe" holder CO2-en på plass! Det er meningsløst å bruke et CO2-apparat for å slukke et utendørs bål, eller en husbrann fra utsiden - det minste lille vindpust blåser ny oksygen til bålet. Inne i et mer eller mindre avlukket kammer, et koblingsskap eller noe slikt, kan det virke bedre. Men husk: Vil du kvele en brann ved å fortrenge all oksygen, fortrenger du oksygenet også for alle andre som trenger det f.eks. til å puste!
Vann i alle former har til funksjon å redusere temperaturen til under antennelses-temperaturen for det brennbare stoffet; det har kkke til hensikt å fjerne brannens tilgang til oksygen. Det er fordamping av vannet som gir nedkjøling. Hvis en brann utvikler en megawatt varme, kan i prinsippet denne megawatten spises opp ved å fordampe en halvliter vann i sekundet. Selvsagt er dette idealisert - ved en slukking blir det alltid igjen noe vann som ikke fordamper, og som altså er "bortkastet". (Ideet sett skal brannstedet være tørt etter slukking med vann! Da har alt vannet blitt brukt på den måten det var ment.) Vanntåke er så effektivt fordi vanndråpene er knøttsmå, med stor overflate pr liter, så det fordamper veldig effektivt, og kjøler maksimalt ned. Men å lage en virkelig vanntåke krever gjerne så høyt trykk at det primært er aktuelt i stasjonære anlegg. Men man bør være bevisst dette også når det slukkes med slange (eller dusjeflasker): Jo finere dusj, jo større effektivitet.
Den nedkjølings-effekten man får ved å slippe CO2 ut gjennom en dyse representerer ikke noe vesentlig bidrag til å kjøle ned det brennbare materialet. Selv om temperaturen kan være lav, ned til syttifem blå, skal det relativt lite energi til for å varme opp igjen gassen; den er allerede gass. Det som gjør vann så effektivt er at faseovergangen fra flytende til gass sluker energi. (Det er det samme med overgang fra fast form, is, til vann: Å smelte is, uten å heve temperaturen over 0 grader, krever like mye energi som oppvarming av vannet fra 0 til 80 grader.)
Selvsagt kan / bør man tenke på alle tre sider i trekanten ved brannbekjempelse: Kan du både få fjernet brennbart materiale, og redusert oksygentilgangen til brannen og få kjølt materialet til under antennelsestemperatur er du godt på vei til å stoppe brannen.
Ellers viser denne artikkelen oversikten det vi prøver å diskutere her i denne tråden
http://www.klikk.no/bolig/article379238.ece
Et kjapt søk viser at man har fått inn brannfirkanten nå. Men det er mange rare forsøk på å forklare hva denne fjerde siden er for noe! Tydeligvis mange som ikke har forstått kjemien.
Nå er jeg langt fra å være ekspert på brannkjemi, men jeg fant noe fornuftig på http://www.brannmannen.no/arkiv/2002.aspx?PID=51&M=NewsV2&Action=1&NewsId=1148. Slukkemidler som halon fungerer ikke ved å fjerne noen katalysator. En katalysator er noe som må være til stede for at en kjemisk reaksjon skal skje, men deltar ikke selv i den kjemiske reaksjonen, og blir derfor ikke "oppbrukt". Ved normal forbrenning er det ikke behov for stoff som "står på sidelinja" av brannen, på katalysator-maner, som kan fjernes.
Det er faktisk det motsatte som skjer: Halon er enanti-katalysator som står på sidelinjen, og som hindrer den kjemiske reaksjonen. Spesifikt: Oksygen-molekyler er O2 - to oksygen-atomer som henger sammen. Til den kjemiske reaksjonen som forbrenningen er, inngår det enkelt-oksygenatomer for å bygge nye forbindelser - O2-molekylene må splittes opp i to enkelt-oksygenatomer. Det er denne oppsplittingen av O2-molekylet halon hindrer. (Ikke spør meg om detaljene i hvordan den effekten oppnås - jeg regner med at den fullstendig forklaringen ligger dypt nede i kjernekjemi-feltet!)
Effekten blir en kveling, ikke ved å fjerne oksygenet fullstendig, men i å hindre O2-molekylene som er der i å gå over i en form (dvs. enkelt-atomer) egnet for forbrenningsprosessen. Nærmest som å sette håndjern på alle lommetyver for å stoppe lommetyverier, selv om tyvene fortsatt går rundt i gatene
Egentlig synes jeg det var unødvendig å innføre en fjerde siden for dette; det er liksom bare for å få fram anti-katalysatorer som en egen slukkemetode. Reelt er det bare en annen måte å hindre tilgangen på "anvendelig" oksygen til brann-prosessen. Det er såpass stor forskjell på virkemåten til pulver, som legger en kvelende hinne over det brennbare materialet for å hindre oksygentilgang, og CO2, som skyver oksygenet til side, at de to også kunne bli sett på som helt ulike slukkemetoder, og fått hver sin kant (om nå det var et mål).
Har vi to kvelingsprinsipper: 1) Sperre oksygenet ute fra materialet, 2) Sørge for at det ikke er noe oksygen i nærheten, da kunne vi gjerne lagt til 3) Sørge for at oksygenet som er der ikke er i en egnet form for å skape brann. Men halon-leverandørene setter nok pris på å få sin egen sidekant, framfor å bare være den tredje måten å kvele en brann på. Sånt er viktig når du skal markedsføre "en helt ny type brannslukkingsanlegg".
I ferien oppstod det en situasjon utendørs der jeg fikk behov for å benytte en "dæsj" fra pulverapparatet for sikkerhets skyld. Tror ikke det kan ha vært mer enn 1/2 sekund utløsning. Like vel be det *mye* pulver å fjerne (siden det var utendørs tok jeg det med hageslangen - ikke noe problem).
Jeg måtte nå få fylt på mitt pulverapparat. Henvendte meg til et firma som driver med brannvern, og det var ikke noe problem, kostet 225 kr for innbytteapparat som jeg tok med meg med en gang slik at jeg slapp å være uten brannslukker. Flott service!
Siden jeg nå innser hvor vannvittig mye gris det blir av pulver, ønsket jeg meg et alternativ til dette. Personen jeg snakket med da jeg fikk nytt pulverapparat var hyggelig og kunnskapsrik. Han anbefalte på det sterkeste skum, men samtidig ba han meg om å være veldig oppmerksom på at det er mange forskjellige skumapparater på markedet som ikke alle sammen er gode. Mange er eldre og mindre effektive enn de mest moderne modellene. Mange 6-liters skumslukkere som fremdeles er i handelen har en effekt på kun 21A, og dette gjelder spesielt ofte apparater som selges på Biltema, Coop etc. 21A er mindre enn halvparten av det som er vanlig på pulverapparater i samme størrelse (som oftest er 43A eller av og til 55A). Det finnes imidlertid også veldig effektive skumslukkere på markedet som er 43A, og som også kan slukke frityrbranner (klasse F).
Jeg har derfor bestilt 43A-233B-75F skumslukker som jeg skal ha fremme. Jeg regnet med at denne er effektiv "nok" til de fleste hendelser som kan oppstå, slukking på egen hånd skal tross alt bare skje i en tidlig fase av en brann. Pulverapparatet setter jeg til sides, men ikke lenger unna enn at jeg kan hente det raskt om jeg trenger det også.
Håper at også andre som leser dette styrer unna billige skumslukkere med lav effekt.