32,609
30
5
Er jeg på rett vei? Noen som kan beregne trykk fra betong i 20cm
282
Tønsberg
0
bredde og høyde 60 cm? Jeg har boret ned 10mm og 12 mm ekspansjonsbolter, med vinkeljern som skal skrus med 10cm bolter med en 2x4 bak. Vil dette holde i bunnen? Skal bruke båndstål mot toppen, samt forsterke med skråstøtter og avstivinger. Hadde først tenkt å støpe 72 cm høyde, men både en nabo og en snekker mente at jeg levde farlig med tanke på kreftene betongen ville utøve på forskalingen. Han ene hadde vært med på tre ganger tidligere at forskaling hadde sviktet ved fylling!
Kan noen beregne HEB på en platting som skal bæres på en søyle med høyde 3m(størrelse på bjelke evt jern rør) i et punkt som ligger 6m fra husvegg og 5m fra garasje?
Tenkte å støpe 10cm dekke til terrasse på dette. Hvor mange bjelker av 5.40 må man ha i tillegg til de to HEB'ene som møtes i søylepunktet?
Legger ved bilder av punktet som jeg skal støpe festet til søylen der HEB'ene møtes i hjørnet. Noen som kan hjelpe? Kan evt vurdere tredragere og tre dekke, men betong er jo nesten evigvarende og vedlikeholdsfritt.
Kan noen beregne HEB på en platting som skal bæres på en søyle med høyde 3m(størrelse på bjelke evt jern rør) i et punkt som ligger 6m fra husvegg og 5m fra garasje?
Tenkte å støpe 10cm dekke til terrasse på dette. Hvor mange bjelker av 5.40 må man ha i tillegg til de to HEB'ene som møtes i søylepunktet?
Legger ved bilder av punktet som jeg skal støpe festet til søylen der HEB'ene møtes i hjørnet. Noen som kan hjelpe? Kan evt vurdere tredragere og tre dekke, men betong er jo nesten evigvarende og vedlikeholdsfritt.
Så lenge disse ikke er boltet til stenderene så har disse ingen funksjon i dag. Setter du inn en bolt så må jo denne støpes inn i muren og det er begrenset hvor mye vinkelen tåler før den begynner å åpne seg (bøye utover mellom hjørne i vinkel og bolten)
Presset går jo utover så enten må du ha stag gjennom muren som holder inner og ytterforskalingen sammen eller så må du få på plass horisontal støtte nederst (du har en slik støtte liggende, men den må festes mot noe) og i tillegg må du ha skråstøtter oppe.
Vi la stubber av glatte elektrikerrør i forskalingen og satte gjengejern gjennom. Da kan du trekke ut gjengejernet etterpå og tette hullet med en propp + Tec7 (hvis dette er akseptabelt utseende)
Mangler det ellers armeringsjern i skjøten i bunn ? Disse burde vært en vinkel støpt ned i sålen, men det beste du kan få til er vel å bore hull og feste fast armeringsjern med egnet festemasse.
Spørsmålene rundt bjelkene henger ikke jeg med på heller, prøv å la fremstillingen bli så enkel og kort som mulig evt lag en skisse.
Spm 3 var beregning av HEB drager fra husvegg 6m-------------til et hjørne der det står en søyle/stål drager fra bakken og opp 3m til ------------veggen på garasjen 5 m. Ønsket beregning på stål drager og søylen, samt cc og dim på stål bjelker oppå denne hjørne konstruksjonen når det skulle støpes oppå, eller evt bytte ut stål med trebjelker. Mulig dette er veldig uklart, men med litt godvilje kunne det kanskje la seg svare på, evt at noen har en tilsvarende løsning?
Bredden er selvsagt irrelevant. Om du skal bygge en mur mot Atlanterhavet eller en mur mot Maridalsvannet blir trykket det samme.
Trykket i toppen av en 60 cm høy forskaling er selvsagt det samme som atmosfæretrykket, altså et overtrykk på 0.
Trykket i bunnen av en 60 cm høy forskaling er selvsagt avhengig av egenvekten på betongen du bruker. Den kan ligge et sted mellom 2 og 3. 10 m vann (med egenvekt 1) tilsvarer omtrent en atmosfære husker vi fra dykkerkurset eller ungdomsskolen; med betong må du gange inn egenvekten. 60 cm / 1000 cm = 6 %, så du får et overtrykk på et sted 12 til 18 % av en atmosfære. En atmosfære er omtrent 100 kPa, altså 100 kN/kvm, så overtrykket ditt er omtrent 12 til 18 kN/kvm.
Kanskje du egentlig ikke er så interessert i trykket i forskalingen, men synes det er viktigere å vite hvilken totale kraft som virker på forskalingen. Overtrykket øker lineært, så gjennomsnittlig overtrykk mot forskalingen er halvparten av makstrykket. Så du har omtrent 6 til 9 kN i kraft mot forskalingen for hver løpemeter forskaling. Det er en kraft som tilsvarer omtrent vekten av 600 til 900 kg for hver løpemeter forskaling.
Noen som har en formening om beste festemåten for armering som skal festes i hull som er borret 5 cm ned i betongplata? Må jerna og armeringsnettet festes i disse hullene i plata? Eller kan man bare la de stå i hullene?
Det der må vel bli helt feil? Det er vel ikke store trykket på selve forskalingen, trykket/vekten går jo nedover og betongen er ikke veldig flytende heller.
Spør en dykker om hvilken "retning" trykket kommer fra. Hvis han har problemer med trykk i øret, spør ham om problemet føles bedre eller verre avhengig av hvilken vei han holder hodet. Ingen lærebok i dykking sier noe om at trykket blir borte om du holder hodet i en viss vinkel. I en væske er trykket likt i alle retninger.
Flytende betong er tilstrekkelig flytende til å oppføre seg som en væske i mange sammenhenger.
Ta også gjerne en prat med de som stabler forskaling med "fiskekasser". Man kan tenke at det er lett å stable noen kasser oppå hverandre og helle betong oppi, for "trykket/vekten går jo nedover". De som har tenkt slik når de har bygget høye forskalinger har fått angre bittert. Har man forskalingselementer av isopor må man sørge for at de holdes nede og ikke flyter opp. Oppdrift skyldes trykk. Det kan gå med hundrevis av meter med 2x4 for å holde elementene nede.
Eller du kan kikke på noen nettsider hos de som selger "fiskekasse"-elementer. Du vil se at alle elementene har en eller annen løsning for å holde dem sammen, så de ikke sprenges ut til siden. Det kan være brede sammenføyninger av isopor mellom de to ytterveggene, eller det kan være plast"broer" eller stag man legger inn for å holde dem sammen. De må tåle en kraft tilsvarende en vekt på hundrevis av kilo per kvadratmeter.
Men jeg kan jo ikke tvinge deg til å ta hensyn til dette...
Hvis du er interessert i å regne fram og tilbake mellom kraft og trykk, må du hele tiden huske på at kraft = trykk * areal. Innenfor hydraulikken er det rutine å omsette en stor kraft til en liten kraft eller motsatt, ved å trickse med forskjellige arealer som utsettes for trykk. Det har enkelte likhetstrekk med bruken av gearkasser i biler.
Om du ikke liker å tenke på at 60 liter betong kan utøve en kraft tilsvarende vekten av 600 - 900 kg, kommer du til å virkelig få vondt i magen når jeg sier at man med 60 liter vann eller hydraulikkolje og passende rør og plater kan få 60 liter til å utøve en kraft tilsvarende vekten av en million kilo. Det er ikke mer mystisk enn at man kan bruke en hydraulisk jekk til å løfte en bil på flere tonn bare med lett håndkraft.
Nåvel, utgangspunktet var forskaling. Du "garanterer" meg at "du kan ikke regne på måten du her gjør", kanskje fordi du misliker at jeg ser bort i fra bredden på forskalingen. Nåvel, hvis du ikke tror på meg, og ikke tror på fysikken vi lærte på ungdomsskolen, så kanskje du har mer respekt for faglitteratur. "Forskalingsboka" er tilgjengelig på nb.no, nærmere bestemt http://www.nb.no/nbsok/nb/fd93efe19137bd7d317c0cab78059bf9.nbdigital;jsessionid=41B0C16A136C2B524FBF0D4F0F19DFA5.nbdigital2?lang=en#2
Side 30 handler om Støpetrykk.
Der står det blant annet: "Når en tynn og en tykk vegg blir støpt med samme stigehastighet uten å vibreres blir trykket det samme i begge veggene."
En tynn vegg er kanskje 10 cm, en tykk vegg er kanskje i 2 meter i en borerigg av betong. Trykket blir det samme, om veggen er 10 cm eller 2 meter tykk.
Da jeg prøvde å forklare deg at trykket blir det samme i alle retninger, og ikke bare virker "nedover", pluss at trykket er avhengig av tetthet og dybde, så gav jeg egentlig definisjonen på hydrostatisk trykk uten å presse på deg et vanskelig ord. Men hvis vi nå må gå i dybden på hva vi snakker om her, så er det hensiktsmessig å bruke faguttrykket. Og om dette sier Forskalingsboka: "Betong som vibreres utvikler et hydrostatisk trykk".
Du mener jeg "må se at det blir feil". Nei, det ser jeg ikke. Jeg ser ikke noen grunn til å tvile på enkel generell fysikk som i tillegg blir bekreftet av anerkjent faglitteratur innenfor forskaling.
Hvis du leser mer i Forskalingsboka vil du se at det er flere krefter og effekter involvert enn de jeg nevner her, noen av dem forårsaket av at betong under støping er i bevegelse og ikke bare står i ro. Men de effektene jeg har nevnt er de viktigste.