946
13
0
Kollapset rør i boligfelt...felles ansvar.
369
0
Jeg har noen spørsmål angående fellesansvaret for et kollapset dreneringsrør i boligfeltet....Håper noen har noen synspunkter
Det aktuelle er at det er påvist kollaps i et dreneringsrør som går under veien i boligfeltet. Dette dreneringsrøret har som formål å drenere et myrområde i boligfeltet, og når dette ikke fungerer optimalt er det oversvømmelser i deler av området, bl.a. med dype dammer som kan være farlig for barn.
Årsaken til kollapsen er usikker. Det er bemerket mer vann i området de siste år, og dette sammenfaller i tid med oppstart av et annet tilgrensende boliganlegg, der det har vært en del sprengningsarbeid.
Saken er ytterligere komplisert med medlemmer i grendalaget som har deler av dreneringsrøret på sin tomt, har forlenget dreneringsrøret og fylt på med masser. Dette er gjort uten å søke/varsle grendalag eller kommune.
Etter kommunen har sett på saken er de kommet frem til at dreneringsrøret ikke er oppmerket på noe kart de har, finnes ikke i noen papirer de kan finne, og ikke søkt om eller godkjent på noen måte. De frasier seg derfor ansvar for dette røret.
Grendalagets vedtekter har jeg per nå ikke oversikt over, men
i skjøtepapirene for tomtene står det blant annet at;
Fellesareal og anlegg som ikke blir overtatt til kommunalt vedlikehold, vil måtte vedlikeholdes av brukerne av anleggene i fellesskap
Eierene er pliktig å tegne seg som medlem i områdets velforening, (….) og å rette seg etter de bestemmelser som gjøres av velforeningen
Kostnadene kan bli store, hvordan skal dette finansieres?
Styret kan vel ikke pålegge noe større utgifter uten noen form for generalforsamling?
Det fremgår vel at beboerne i fellesskap må bekoste reparasjonen, har naboene som da har fylt på masser noe større ansvar?
Hva om noen nekter å delta i spleiselaget?
Kan husforsikring til den enkelte involveres?
Det aktuelle er at det er påvist kollaps i et dreneringsrør som går under veien i boligfeltet. Dette dreneringsrøret har som formål å drenere et myrområde i boligfeltet, og når dette ikke fungerer optimalt er det oversvømmelser i deler av området, bl.a. med dype dammer som kan være farlig for barn.
Årsaken til kollapsen er usikker. Det er bemerket mer vann i området de siste år, og dette sammenfaller i tid med oppstart av et annet tilgrensende boliganlegg, der det har vært en del sprengningsarbeid.
Saken er ytterligere komplisert med medlemmer i grendalaget som har deler av dreneringsrøret på sin tomt, har forlenget dreneringsrøret og fylt på med masser. Dette er gjort uten å søke/varsle grendalag eller kommune.
Etter kommunen har sett på saken er de kommet frem til at dreneringsrøret ikke er oppmerket på noe kart de har, finnes ikke i noen papirer de kan finne, og ikke søkt om eller godkjent på noen måte. De frasier seg derfor ansvar for dette røret.
Grendalagets vedtekter har jeg per nå ikke oversikt over, men
i skjøtepapirene for tomtene står det blant annet at;
Fellesareal og anlegg som ikke blir overtatt til kommunalt vedlikehold, vil måtte vedlikeholdes av brukerne av anleggene i fellesskap
Eierene er pliktig å tegne seg som medlem i områdets velforening, (….) og å rette seg etter de bestemmelser som gjøres av velforeningen
Kostnadene kan bli store, hvordan skal dette finansieres?
Styret kan vel ikke pålegge noe større utgifter uten noen form for generalforsamling?
Det fremgår vel at beboerne i fellesskap må bekoste reparasjonen, har naboene som da har fylt på masser noe større ansvar?
Hva om noen nekter å delta i spleiselaget?
Kan husforsikring til den enkelte involveres?
Siste redigering: Friday, December 16, 2016 1:42:21 PM av Cerebellum
Med pliktig medlemskap og tillagt vedlikeholdsansvar så kan velforening pålegge medlemmene å betale/inndrive beløp om nødvendig. Det er derfor dette er en tinglyst heftelse på tomten.
Jeg antar at det er den type solidarisk ansvar du er på jakt etter her. Da bør du først finne ut hvem som eier dreneringsrøret, og dermed hvem som har ansvaret. Du skriver at deler av røret går over private tomter. Der har sannsynligvis ikke et sameie noe ansvar (slik det ville vært i for eksempel et borettslag).
Uforutsette utgifter kommer, både når det er én eneste eier og når det er 'n' eiere. Sånt kan ikke skyves til side - det må betales av eierne. Kanskje det formelt sett må en ekstraordinær generalforsamling til for å si at "Slik er det" ... men slik er det. Men strengt tatt: "Styret kan vel ikke pålegge noe større utgifter ...": Utgiftene er der! Ingen kan vedta at de ikke er der. Man kan ikke vedta seg ut av utgifter på det man eier 100%; man kan heller ikke vedta seg ut av det man eier 1/n.
Det man eventuelt kan diskutere innen sameiet er om utbedringen virkelig er nødvendig, men slik jeg forstår det er det liten tvil om at den er nødvendig. Da kan ikke én deleier ha vetorett. Hvis det var en en-eier ledning, kan ikke ett medlem i familien si at "Jeg vil heller at vi skal ha penger til å dra på ferie til Thailand, heller enn å reparere det dumme røret!".
For noen år siden ble det brudd i det kommunale kloakkrøret som går over min tomt: Jeg våknet opp en morgen til at halve hagen var forsynt med noe mer naturgjødsel enn det jeg selv hadde skaffet til veie... (Det var heldigvis på forvinteren, med temperaturer rundt frysepunktet, så lukten ble langt mer dempet enn om det hadde vært midtsommers.) Jeg er glad for at kommunen ikke satt og vurderte "Er det virkelig nødvendig å fikse denne skaden nå, eller kan den vente?"
Når det gjelder "medlemmer i grendalaget som har fylt på masse": Hvis dette har skjedd på deres egne eiendommer skal det vel mye til for å "legge skylda på dem" for et sammenbrudd under en vei i et fellesområde, skal det ikke? Du skal ha en rimelig god forklaring på at det er det som har forårsaket kolllapsen før du "på formelt nivå" foreslår at utgiftene ikke skal fordeles etter eier-brøk, men lar noen ta en større belastning enn andre. Hvis problemet er en mekanisk kollaps av røret, høres det lite trolig ut at hva noen har gjort på et annet sted i ledningssystemet skal ha medvikret til dette.
Sant nok: Man skal aldri si aldri: Hvis f.eks. disse forlengelsene av dreneringen har ført til at det samles så mye vann at det overstiger rørets kapasitet, så det blir stående under trykk, og lekkasjer har ført til utvasking av grunnen, som har ført til settinger, som ledet til et brudd ... Ja, det er teoretisk mulig, men det virker såpass søkt at det neppe er noe å prosedere på. En juridisk krangel om noe slikt vil være langt mer forgiftende på forholdet i boligområdet som at noen murrer over at "X burde betalt en større andel; han har jo fylt på masse over røret på sin tomt!".
Det er vel større sannsynliget for at sprenging i nabo-feltet kan ha vært en utløsende faktor. Men prøver du å kjøre en sak mot utbygger der, kan du ende opp med at "Når dere legger drensrør på en slik måte at det ikke tåler den minste lille vibrasjon i jorda, da er det dere som ikke har gjort jobben skikkelig!" Jeg sier ikke at det er sånn, men at det kan være det, og i alle fall kan det bli brukt som motargument (om det er korrekt eller ikke).
For å presisere.... jeg tror ikke det er noe sameie iden forstand, mer et grendalag/velforening der den årlige kontigenten mer har gått til velferdsting... slik som st.hans feiring og slike ting. Så vidt jeg kjenner til er det ikke noe av boligfeltet som er eid i fellesskap.
Jeg tenker ting burde vært tinglyst bl.a. dette med ansvar av dreneringsrør når feltet var nytt, men det er nok forsent nå...
Jeg har ikke grendalags/velforening vedtektene for hånden enda, men derimot så står det vilkår i tomteskjøtet at eieren må tåle at det uten vederlag anlegges vann, overvann og kloakkledninger, sluk veiskråninger, gatelysmaster, andre nødbvendige installasjoner m.m.
i tillegg står det dette med felles ansvar på det av anlegget som kommunen ikke har overtatt.
Det står også at det er pliktig medlemskap i velforeningen, og dekke den avgift som velforeningen vedtar, og rette seg etter de bestemmelser som velforeningen gjør....
Hvem vedlikeholder denne veien med grusing, asfalt grøfterensk og brøyting?
Kort sagt, er veien bygget av utbygger etter kommunens kravspesifikasjoner og deretter overtatt av kommunen?
Regner med at vegen er bygd etter spesifikasjoner for kommunal vei, ihvertfall datidens...
Kommunen har overtatt ansvar for veien og dertilhørende vann/avløp og el., ihvertfall det som var avtegnet på deres kart (og det er ikke dreneringsrøret) Kommunen vedlikeholder asfalt og regner med det er de som brøyter også...