Jeg ser at denne tråden er gammel, men temaet er like aktuelt i dag... og søkbart via google (det var slik jeg fant tråden). Siden jeg føler at ikke alle viktige argumenter er belyst, og fordi vi selv grubler over hva vi skal velge (etterisolering av gulv mot kaldt loft i sveitservilla med reisverk fra 1900).
Trådstarter snakker om en gammel bolig uten plast - og det er her den virkelige problemstillingen ligger. Det kan være at det ikke er praktisk gjennomførbart, eller at det er svært dyrt, å forsøke å gjøre huset tett innvendig. Forsøker man å gjøre dette, men mislykkes enkelte steder vil man gjøre vondt mye verre. Et hus som lekker som en sil vil kvitte seg med varm fuktig luft raskt og effektivt uten at den kondenserer. Har man forsøkt å tette men man ender med glipper i tettingen, ja da vil man i disse glippene få en høy konsentrasjon av varm fuktig luft som kondenserer mot kald side.
I vårt hus er etasjeskillerene originalt isolert med stubbloftsleire (mot kjeller og mellom varme etasjer) og sagflis (mot kaldt loft). Disse materialene slipper gjennom luft og fukt, men gjør det over hele arealet og så langsomt at det ikke oppstår kondensering. Over de siste 117 årene har bevegelser i huset og at isolasjonsmassen har satt seg, bidratt til sprekker i isolasjonen, at isolasjonen visse steder har støvet vekk, osv. Resultatet er dårligere isolasjon. I vårt hus opplever vi feks at det drysser sagsflis inn i rommene fra loftet og ned glipper i listverk og veggpanel. Å forsøke å tette noe slikt innebærer mye jobb og stor sannsynlighet for at man ikke får det til... i alle fall om man skal benytte glassull eller steinull.
Å forsøke å tette et slikt gammelt hus med plast eller liknende mener jeg er å jobbe motstrøms og at det innebærer svært stor risiko. Man må i stedet forsøke å la den fuktige luften slippe gjennom, men da over et så stort areal som mulig - stort nok til at det rekker å fordampe uten å kondensere.
Jeg er skeptisk til å benytte glava eller rockwool da denne er svært lite kompakt i forhold til de materialer som ble benyttet opprinnelig. De opprinnelige materialene har en høy kapillareffekt, altså at fuktigheten som suges opp ett sted vil spre seg gjennom hele massen. I tur vil dette gi fukten en langt større overflate å fordampe mot (det vil tørke raskere og kondensere mindre). Se for deg at du skal tørke opp en skvett vann med et papirhåndkle kontra en plastpose.
Uten å kunne si helt sikkert (jeg er ingen ekspert, men en synser), ja så tenker jeg at glava og rockwool må ha elendig kapilareffekt, og at dette også er meningen. Skal man plaste inn huset vil man vel ikke ønske å legge inn et materiale som suger til seg veske men heller la denne slippe ut gjennom ventilasjonsrør? Bruker man en svamp som isolasjon trekker man fukten inn i hele isolasjonsmaterialet som i tur ikke får ikke unnslippe pga plasten. Skal man plaste inn benytter man vel heller et materiale som ikke har denne effekten? Tilsvarende må man derfor unngå å plaste inn spon og stubbloftsleire?
Selv om glass- og steinull slipper gjennom fukt når man ikke har plastet den inn, ja så er det fortsatt større luftlommer i dette materialet enn i feks sagflis, leire eller cellulose. Uten kapillareffekten vil eventuell fukt da lettere kunne kondensere i konsentrerte områder og gjøre isolasjonen søkkvåt. Selv om isolasjonsmaterialet i seg selv ikke er organisk så vil den våte isolasjonen ligge mot den øvrige bygningsmassen - som sakte men sikkert vil bli gjennomtrukket av vann... og så får man mugg, råte, sopp... Jeg tenker at denne risikoen er spesielt stor i gamle hus hvor det nettopp finnes en del slike glipper man neppe vil få tett.
Med sprøyting av cellulose tetter man alle glipper og hull i alle kriker og kroker. Man ender med en stor sammenhengende isolasjon uten skjøter. Materialet er organisk, men så vidt jeg vet også blandet med salter som tar kverken på det meste.
Jeg heller mot cellulose når det kommer til det kalde loftet vårt. Her vil jeg fjerne sagflisen og lekte opp 5-10 cm ekstra. Sprøyte på og legge plankegulv med små glipper på toppen. Jeg vil også sette inn rikelig med ventilasjon i gavelveggene på loftet for å få ønsket gjennomtrekk (trekke ut fuktig luft).
Trådstarter snakker om en gammel bolig uten plast - og det er her den virkelige problemstillingen ligger. Det kan være at det ikke er praktisk gjennomførbart, eller at det er svært dyrt, å forsøke å gjøre huset tett innvendig. Forsøker man å gjøre dette, men mislykkes enkelte steder vil man gjøre vondt mye verre. Et hus som lekker som en sil vil kvitte seg med varm fuktig luft raskt og effektivt uten at den kondenserer. Har man forsøkt å tette men man ender med glipper i tettingen, ja da vil man i disse glippene få en høy konsentrasjon av varm fuktig luft som kondenserer mot kald side.
I vårt hus er etasjeskillerene originalt isolert med stubbloftsleire (mot kjeller og mellom varme etasjer) og sagflis (mot kaldt loft). Disse materialene slipper gjennom luft og fukt, men gjør det over hele arealet og så langsomt at det ikke oppstår kondensering. Over de siste 117 årene har bevegelser i huset og at isolasjonsmassen har satt seg, bidratt til sprekker i isolasjonen, at isolasjonen visse steder har støvet vekk, osv. Resultatet er dårligere isolasjon. I vårt hus opplever vi feks at det drysser sagsflis inn i rommene fra loftet og ned glipper i listverk og veggpanel. Å forsøke å tette noe slikt innebærer mye jobb og stor sannsynlighet for at man ikke får det til... i alle fall om man skal benytte glassull eller steinull.
Å forsøke å tette et slikt gammelt hus med plast eller liknende mener jeg er å jobbe motstrøms og at det innebærer svært stor risiko. Man må i stedet forsøke å la den fuktige luften slippe gjennom, men da over et så stort areal som mulig - stort nok til at det rekker å fordampe uten å kondensere.
Jeg er skeptisk til å benytte glava eller rockwool da denne er svært lite kompakt i forhold til de materialer som ble benyttet opprinnelig. De opprinnelige materialene har en høy kapillareffekt, altså at fuktigheten som suges opp ett sted vil spre seg gjennom hele massen. I tur vil dette gi fukten en langt større overflate å fordampe mot (det vil tørke raskere og kondensere mindre). Se for deg at du skal tørke opp en skvett vann med et papirhåndkle kontra en plastpose.
Uten å kunne si helt sikkert (jeg er ingen ekspert, men en synser), ja så tenker jeg at glava og rockwool må ha elendig kapilareffekt, og at dette også er meningen. Skal man plaste inn huset vil man vel ikke ønske å legge inn et materiale som suger til seg veske men heller la denne slippe ut gjennom ventilasjonsrør? Bruker man en svamp som isolasjon trekker man fukten inn i hele isolasjonsmaterialet som i tur ikke får ikke unnslippe pga plasten. Skal man plaste inn benytter man vel heller et materiale som ikke har denne effekten? Tilsvarende må man derfor unngå å plaste inn spon og stubbloftsleire?
Selv om glass- og steinull slipper gjennom fukt når man ikke har plastet den inn, ja så er det fortsatt større luftlommer i dette materialet enn i feks sagflis, leire eller cellulose. Uten kapillareffekten vil eventuell fukt da lettere kunne kondensere i konsentrerte områder og gjøre isolasjonen søkkvåt. Selv om isolasjonsmaterialet i seg selv ikke er organisk så vil den våte isolasjonen ligge mot den øvrige bygningsmassen - som sakte men sikkert vil bli gjennomtrukket av vann... og så får man mugg, råte, sopp... Jeg tenker at denne risikoen er spesielt stor i gamle hus hvor det nettopp finnes en del slike glipper man neppe vil få tett.
Med sprøyting av cellulose tetter man alle glipper og hull i alle kriker og kroker. Man ender med en stor sammenhengende isolasjon uten skjøter. Materialet er organisk, men så vidt jeg vet også blandet med salter som tar kverken på det meste.
Jeg heller mot cellulose når det kommer til det kalde loftet vårt. Her vil jeg fjerne sagflisen og lekte opp 5-10 cm ekstra. Sprøyte på og legge plankegulv med små glipper på toppen. Jeg vil også sette inn rikelig med ventilasjon i gavelveggene på loftet for å få ønsket gjennomtrekk (trekke ut fuktig luft).